Postcard From A Hooker In Bærum

Ettersom det forrige innlegget mitt var preget av syting og klaging og tanker from all over the place. Tenkte jeg at dagens innlegg kunne dedikeres til noe litt annerledes, nemlig morgendagens blogg pluss dagens buss opplevelse.

La oss starte på slutten og jobbe os tilbake.. Etter en lang og slitsom dag på skolen, tar jeg som oftest 732, Fossum-Ila, hjem. Selvsagt har bussene variert. Siden det er et hav av busser som kan velges, men videre inn i valget skvaler går jeg ikke. Nemlig fordi det er 732 som er bussen i mitt hjerte. Det er også den bussen det skjer mest på. Nå det kan hende jeg ikke alltid har rett, så det er bare å si meg imot. Dersom dere mener annet, men feil tar jeg aldri. For i dag, på vei hjem, mens jeg satt og leste til teorien (altså tørre trafikkregler og bilens finmotorikk *gjesp*) ble jeg riktignok "pokét" av en eldre dame, nå jeg sier eldre men hun var sikkert ikke mer enn 40 år gammel. (Glasses and grey hair really does through ones judgement, off course.) "Leser du til teorien?"... Way to state the obvious.. *Puts on a smile* "Jaa, det gjør jeg." "Skal du ta lappen snart da?" No shit, sherlock, I mean she's a frikin genious. "Ja... Eller jeg skal prøve..." Og dette var begynnelsen på et vakkert forhold, som varte helt til hun måtte gå av på Bekkestua. Vi holdt oss for det meste innen for tagningen av lappen, eller kjøring generelt. Blant annet hvordan hun opplevde å ta lappen. Jeg må innrømme jeg stusset litt over at hun hadde lappen men tok allikevel bussen, hun er vel en ordentlig tree-huger og sånt liker vi. Spesielt nå som ordet global oppvarming har helt forsvunnet fra menneskers ordforråd. Det virker ikke som vi gjennomfører noen verdens ting. Det eneste vi gjør er å prate om det, og håpe på det beste. For da går det kanskje bort av seg selv. Ingen er villig til å ta ansvar og da er det heller ingen som prøver å rette opp i problemet. Det er ikke lenge siden global oppvarming brant på tungen til alle mann. Det ble lagd film om, hvor enn man gikk så man oppslag på oppslag. Jeg trodde virkelig vi hadde ødelagt verden fullstendig og nå skulle vi får vår rette straff. Media kjørte på med nyhets innslag om isbjørner som drukner, havnivået stiger, jordens gjennomsnitts temperatur stiger. Alt var meget fryktinngytende. Media fråtser ved munnen med engang det er noe nytt og katastrofalt som skjer i verden. De gravde til jordens kjerne og videre ned til Kina etter mer de kunne si om Tellus sin influensa, også hva skjedde? Har noen funnet opp en kur jeg ikke vet om? Sist jeg sjekket var det fremdeles et problem...

Vet du hva som skjedde? Folk gikk rett og slett lei. Altså etter noen måneder med Al Gore var selv jeg klar til å spy. Og Det det forsvant krisen ut av nyhetsbildet, sakte men sikkert. Heldigvis trengte vi ikke bekymres oss for en helt blanke sider i Verdens Undergang. De fant noe helt "nytt" som de kunne bite seg fast i, for så og tvangsfore oss med atter en apocalypse. Det er jo alltids en eller annen krig som er ute å går. Det er som de har en deltidsplan for oppmerksomhet, ja Midtøsten for januar, februar og mars, Afrika kan får april og mai og blablabla, med noen korte innslag av "Hvordan Tonje fant kjærligheten" og "10 Enkle måter å gå ned i vekt". Akkurat det sier nok litt om hvordan verden har utviklet seg. Media tar kun de nyhetene som er beleilig for dem selv, der og da. Er det rart at hjernen vår har sluttet å vokse i størrelse, når mennesker fremdeles tror George Washington hadde tenner lagde av tre. Hvor initiativet! Hvor er alle hverdag helten når man trenger de? Hvorfor glemte Jeppe å kjøpe brød og hvem er virkelig denne Jeppe. Vi går rundt og loker, mens vi tror at alt vil ordne seg, vare gi det litt tid. Det eneste gang folk reagerer på er når en stor tragedie tar sted, og selv da blir det bruke mer tid på the aftermath og hvordan man kunne forhindret det. Så plutselig skjer det noe i Korea, og alle øyne skifter retning. noe som gir skurker, tyranner og annet ondskap fritt spillerom. Jeg leste en gang at Norge var et av de mest korrupte landene i verden. Man skulle tror Amerika var over oss, men det er feil. Apropos Amerika, visste du at Oslo er mer farlig enn The Big Apple? Kanskje Norge burde prøve å lappe sammen sine egne affærer før vi begynner å tukle med andres...

Du har nå vært vitne til en av Merete's crazy tankesprang og jeg håper du fikk noe ut av det.Så for del.2 som egentlig er nr.1 Jeg har alt planlagt hva det neste innlegget mitt skal baseres på. Jeg vil dokumentere hele dagen, fra jeg har stått opp til jeg har lagt meg, ved hjelp av bilder. Håper det blir en spennende dag.

...Kort og godt...

Song of the blog:

Michael Jackson - Earth Song