Lemony fresh victory shall be mine!

Nå har jeg siklet etter, kanskje ikke det rette ordet, ønsket denne boken i godt over en måned og idag skal jeg endelig få rumpenstumpen i gir, eller ikke... What?! I had a busy day. Stuff happends. Get off my frikin back. I didn't actually buy the book, but I did however hold it ever so gently in my arms. Caressing it, loving it, having forbidden kisses with it. Then some old lady hit me. No not really my life's not that exciting. But I realized I wanted the original hardcover, not the lame paperback, which really makes a feeble attempt of being a book. Nothing agianst paperback, buy them all the time, just this book is special. God damn it just tell them so I can go to bed. I suffer from split personality disorder. Yeah she dreams. Right... I'm gonna switching to norsk now.

J. Randy Taraborrelli, en personlig og god venn av min elskede Jackson, har skrevet ''Michael Jackson: The Magic & The Madness''. Boken tar for seg livet og karrièren hans, samtidig som den prøver å skille mannen fra myten. "The fruit of over 30 years research". Jeg er ikke helt sikker på hvilken bok jeg skal kjøpe, forfatteren har nemlig skrevet flere bøker med samme navn. Go figure. En ble utgitt i 2004 og den andre for ikke så lenge siden. "Michael Jackson: The Magic, The Madness, The Whole Story, 1958-2009". Det er hovedgrunnen til hvorfor den ikke ligger på nattbordet mitt. Jeg velger å se bortifra det faktumet at jeg er treg og skylder på forfatteren. Woosh. Jeg har egentlig aldri likt tanken på å lese en bok om Jackson, men kanskje en god venn klarer å vis mer hensyn.

Nå som jeg har startet denne flotte handlelisten kan jeg informere om en fantastisk ny tegnserie. "North 40". Først trodde jeg den handlet om vanlige mennesker med superkrefter been there done that boring!, men til min store fornøyelse er den hakket med skrekk-orientert og sånt liker man. Vi snakker tentakler, hoggtenner, x-ray vision og zombier. Serien er et kunstverk in all its glory. Den er med andre ord på vei inn i mitt hjem. Hvis du vil ha noen fine detaljer er den skrevet av Aaron Williams og tegnet av Fiona Staples, she colors within the lines, er det bare jeg som tenker på Eurotrip når jeg hører Fiiiiiionaaaaaaaa. Makes me smile. For more in-to-the-fo cheak out Wildstorm Comics.

PLUSSPLUSSPLUSSPLUSS!!!

Herlighet at jeg ikke har fortalt noen om dette enda. Du får bli den første. Ja, du min trofaste enslige leser, Miss Ringo Starr. Jeg er den stolte eier av kinobilletter til ''This is it''. Det er laget film om forberedelsene til selve konserten. Ikke det samme som å se han live, men jeg tar det jeg får. Jeg gir alt jeg har av organer og blod for bare et glimps av den mannen. Selvsagt etter jeg har fått opplevd hans herlighet. Hakkebakke, jeg våkner fremdeles om morgningen og tror jeg skal på den konserten. Synk inn. Synk inn. Synk inn. Bah! Filmen har klipp fra bak kulissene, tilbakeblikk på hans karriere, intervjuer og selvfølgelig Michael Jackson. Konserten som en helhet. Jeg gaper etter luft hver gang jeg ser traileren og mister fullstendig kontroll over tåreapparatet. Trodde aldri det skulle skje. Jeg var fullstendig panisk etter billetter, Internett funket ikke, det var kø på telefonen og gode råd var dyre. Hadde ikke mamma stoppet meg ville jeg løpt til Oslo. Var farlig nær å sove utenfor kinoen, men som sagt fikk jeg tak i billetter. Da Internett var ferdig med that time of month. Jeg våger å påstå at det hadde vært verdens beste konsert.

Zentastic:
Michael Jackson - 'This Is It' Official Movie Trailer

Chillz.

I wear glasses too.

Sadly, when I take them off, I'm still not incredibly attractive.

It generally upsets me when I see movies where popular girls take off unpopular girls' glasses, and all of a sudden they're attractive. I mean why can't that be my reality too? Also as somebody who is a frequent user of glasses I get offended when they ask stupid questions like: do you ever take those glasses off? ... and all of asudden the nerdy girls is incredibly attractive, just because she lost the ponytail and her glasses. Now this doesn't happen in real life, or so you would think. My boss actually asked me yesterday if I ever considered taking them off. I'm thinking: No, I generally like seeing what I'm doing. You see I probably have the same proscriptions as your grandma. Naturally I laughed uncomfortably, said I'd think about it, and walked away, creep-style. Honestly who says something like that! I'm sorry my appearance is that offensive? I'm actually having an ongoing battle with myself between the practical and easy glasses or the practical and quick contacts. They both sting like a harpy so it really is a toss up. What do you think. Spectacles or eyeball-covers? Glasses are better for studying though, since I can take them off as I please... much like your moms bra.

If I don't change the topic soon I'm going to bore myself to death. Which is almost the title of a new TV-series. Bored to death. A series that really does deliver what it promises. It will in actuality bore you to death. See what I did there. If that doesn't get the ladies...

.

Share bear-time!

Today's show and tell is about "Girl, interrupted", which was published in 1993. In the 1999 screen adaptation, Winona Ryder plays Susanna Kaysen, the author and main character. Other big names are Angelina Jolie as Lisa Rowe, Brittany Murrphy as Daisy, Clea DuVall as Georgina, and Whoopi Goldberg plays Valerie.

Dr. Crumble: Susanna, four days ago... you chased a bottle of aspirin, with a bottle of vodka.

Susanna: I had a headache.

"Girl, interrupted" tells the tale of an eighteen year old girl, who half-heartedly attempted suicide. Instead of going on to college, she's sent to a mental institution. The story takes place in the 60's, and along with all the problems that follow, a rather captivating story develops. A story with issues ranging from: limited choices for women to freedom vs. captivity, taking a detour through detachment and insanity. Lisa is the most powerful personality, who has an utter disregard for authority, making her both frustrating and entertaining. Georgina, however is defiantly one of my favourites. Susan's room-mate, the pathological liar, shows no obvious signs of illness, much like the rest of the ward. In a sense she is a reflection of the ward's internal emotions, yet reveals the depth of her unhappiness in her own suddle way. Needless to say I've watch the film several times, and this is just my personal take on things. I love the movie as much I love your hair. It's a darkly humorous and philosophic memoir, that every teenage girl should either see or read. I'm not going to be a spoiler, even though I really want to! This is me fighting my urges. It really is worthwhile watching Jolie and Ryder in action.

.

Instructor: Now what kind of a tree can you be, Janet, down there on the floor?

Janet: I'm a fucking shrub, all right?

I've been trying to get my hands on a copy of Susanna Kaysen's best seller for years. The only reason I haven't been successfully, is the fact that I have the attention span of a leprechaun. I give up way to easily, and my mind keeps forgetting important things. Stupid. Stupid. Stupid.

Susanna: Was I ever crazy? Maybe. Or maybe life is... Crazy isn't being broken or swallowing a dark secret. It's you or me amplified. If you ever told a lie and enjoyed it. If you ever wished you could be a child forever. They were not perfect, but they were my friends and by the '70s most of them were out living lives. Some I've seen, some never again, but there isn't a day my heart doesn't find them.

The book is defiantly on my to do list.

Soz your mom.

... I'm not apologizing for that one...

TheGreyZone:
Electric Light Orchestra - Turn To Stone

daily update.

Igår tok vi den tradisjonelle turen langs akerelva. Hvorfor skal jeg blogge om det, lurer du nok på. Vel, det var ingen vanlig tur, det var vandring langs akerelva. Lat som Vincent Price sa den siste delen, virker kulere.

Vandring langs akerelva er en årlig begivenhet der man kombinerer trim med en trolsk aften. En opplevelsesrik tur der man kan stoppe opp å se på forskjellig arrangementer skråstrek forestillinger: korsang, dans, spøkelser, kunst og lek med flammer. 8 km pure fun.

Elva in all her glory

Fire

Nails

Fire and nails

Politibandet, et band med politimenn! Musikken deres var forresten mye bedre enn bildet.

TheGreyZone:
Michael McDonald - I Heard It Through The Grapevine
Good memory.

Mr Blue Sky

The title has nothing to do with this post. It's just a subliminal message from me to you, saying how much I love this song.

.

Imagine a world where it is utterly impossible to tell a lie. One hundred percent honesty 24/7 all year long. All those little voices in your head completely revealed. No secrets, everything out in the open. Can you see it? Well Ricky Gervais did. A man best summed up by his infamous quote, "Are you having a laugh?", or perhaps not. Anybore he's my favourite comedic genius second only to the great Robin Williams. Two completely different characters. If you don't know who he is you've seriously missed out. He's played Ferdy in Stardust, starred in Ghost Town and plays Andy Millman a struggling actor in the ultimate tv-series Extras. Let me just get back on track.

.

"In a world where everyone can only tell the truth... ...This guy can lie"

Jennifer Garner aka Sidney Bristow from Alias how much do you love that series? plays Anna McDoogles, Mark Bellison's love interest. Ricky Gervais plays Mark Bellison, the guy who invents lying. I mean honestly it's brilliant. I can't wait to see it!

'The Invention of Lying' Trailer

Here's a little clip from Extras:
Patrick Stewart on Extras
...and another
Robert De Niro In Extras
Okey, this is the last one. Honest.
Kate Winslet on Extras
And another.
Sir Ian Mckellen on Extras
This is one of my absolute favourites. I laugh so hard, it brings a completly new meaning to ROFL.

Here's something else that bightens my day, other than your mom.
Gervais and Elmo

P.S. I've recently discovered that certain shades of pink make me physically ill.

Do you have a special colour that make you want to blow chunks (
Pardon my french), or is that just my own personal weirdness?

Want to share your awkward?

Nå skal jeg fortelle deg om dagens eventyr. Kommer det til å bli underholdende? Det skal du få avgjøre helt selv. Ettersom dagen begynte helt vanlig skal jeg starte innlegget med en helt vanlig begynnelse.

Det startet som en helt vanlig onsdag. Klokka 7 signaliserte mobilen at det var på tide å finne veien tilbake til virkeligheten. Jeg skal innrømme jeg var en smule motvillig, siden jeg drømte om Michael Jackson, men jo virkeligheten. Tøfler, all brain, aftenposten, colgate, buss 131, Bjørknes.

I min verden betyr onsdager kjemi, med professor morsom og biologi, med professor heit. Merk hvor flink jeg er til å skille mellom dagene. Etter kjemitimen tittet jeg raskt på timeplanen og så at neste time startet 16.55. Jeg hadde med andre ord fem hele timer til å pugge lekser. To kopper kaffe, fire kapitler og godt over 40 regnestykker senere og jeg var klar for Biologi, men først! En rask luftetur. Jeg begynte å gå ned trappene, rettelse jeg snublet ned trappene. Nei, jeg hadde ikke fått noe bedre kontroll over ledene min da det gjaldt å gå ut døren heller. Likevel var det deilig å stå ute i regnet, mens jeg ventet på at klokken skulle bli slagen. Så skjedde det jeg har en egen evne til å klare, en awkward samtale. Du skal få replikkene pluss litt indre dialog.
Høy fyr som røyker, "Nei! regner det"
Jeg har fremdeles ikke merket at han snakker til meg.
Høy fyr som røyker, "Det hadde jeg ikke regnet med"
Flinke meg ser humoren i det han sier og ler, en sånn 'hoho - den var god du' latter.
Han ser på meg som om jeg har rømt fra galehjemmet uten klær. Fint bilde ikke sant?
Jeg holdt på å forklare det morsomme ordspillet, men så nederlaget og latet som jeg ventet på noen. Da han var omringet av ukjente begynte jeg å snike meg forsiktig bort langs veggen. Vekk fra åstedet. Hvis du har sett Mission Impossible filmene, vet du nøyaktig hva jeg gjorde. Ja, i virkeligheten. I skolegården, mens alle så meg. I ettertanke kanskje ikke den lureste avgjørelsen.


Uansett var jeg endelige framme ved det trygge biologirommet. Går inn. Kjenner ikke ansiktene. Tar en sakte helomvending. Det innebar latter, ikke fra min side. Ser på timeplanen. Biologien skulle jo starte nå? Har vi byttet rom? Nei, jeg hadde forvekslet tirsdag og onsdag. Biologien var over for tre timer siden. Merk at jeg ikke klarte å skille mellom dagene. En bitter hendelse.

Så var dagen min like morsom for deg som den var for meg? Kanskje du har hatt en lignende dag? Kanskje du har lyst til å fortelle meg? Du har lyst til å fortelle meg. Du skal skrive det i kommentaren din. Nå.

TheGr3yZon3:
Sara Bareilles "Gravity"
Jeg hørte den på "So You Think You Can Dance", det var en utrolig fin dans.

I'm Burning

Warning: Random ramblings of randomness

There's something I don't understand. Kissing, the whole concept of kissing completely eludes me. I mean it's a rather peculiar sign of affection. How did it even qualify to become such a sign? I understand touch, most people need the feel of another along their skin, somebody special who makes there skin crawl for all the right reasons. Blablabla... I don't really have that someone special so I like to confine myself in small places. Cosy right? Touch, a natural evolution of holding hands, but why were "they" holding hands in the first place? This is not anti-kissing propaganda, I can't stress that enough. Anyhoo kissing just seems strange to me.

How did it come to be? Was it simply the easiest way to shut someone up? Did somebody get bored while dancing the horizontal tango, and decide to shake things up? Maybe some sort of life-resuscitation gone array? What came first? The kiss of death, passionate kiss on the lips or a more friendly derivation? Keep in mind you have more germs in you mouth than any other place on you body.

Why do we feel the need to kiss? Is it because all the great stories tell us this is love? The complete and utter yearning for another set of lips to shaping themselves to yours. Personally I don't really think it's the kiss in itself, but rather the idea of having somebody to kiss that lures us in. That for just a moment your not necessarily alone in the world.

Love or lust, is there really a difference? You want something, you take it and then you hold on. Sounds like some crazy collector. Is love simply an unbalanced mix of chemicals or does something bigger have a part to play as well? Does love exist at all or have we created the idea? Statistically, most infatuations wither and die within half a year. Is that the deadline we have to create love? You win, you lose, you keep searching? The phrase soulmate comes to mind, is it simply an illusion created to make life worth living, something to distract us from the horrors of life? Or is it real? Were we complete beings until that fateful day when our souls in some way of another shattered and fell to earth? What if we never pick up the pieces. Do we go on incomplete, does it even matter?

The deeper one digs the more questions pop up. I guess the real question is if you believe in having a soul in general. When it comes to the matters of the soul your guess is as good as mine. I don't claim to understand it. There's an abundance of knowledge far from my grasp. However I refuse to believe we're nothing more than an empty parcel. Wondering aimlessly from A to B hoping we don't miss out on C. We're all different and unique versions of a mutated virus (if you believe in the Big Bang theory), and yet if all we were was a hard-wired machine we would all be the same. I mean does your computer really have a personal touch? There has to be something that sets us apart, divine of other. What if love is divine, and you never experience it because your heart is closed?

Michael Jackson - Puttin´ on the Ritz

La Toya & Michael - Night Time Lover

Kliseste Klisjer = Me Talking Air

En klisjé er som skoene mine. Godt brukt. Noe som har skjedd eller blitt brukt så ofte at det har mistet sjarmen sin og blitt til gammelt vissvass.

Hvis det er slik en kjisje blir definert antyder det at jeg ja, selve livet mitt er en godt brukt klisje. For det første er jeg er en jente. Gudene vet hvor mange jenter som har levd oppgjennom menneskets historie. Jeg er en kvinnelig student. Hadde vi levd på 60-tallet ville det vært litt av et gjennombrudd, men desverre er dette ingen orginal idé i disse moderne dager. Jeg er en tenåring som ikke vet hvor hun skal. Kroppen min har ikke nok blodceller, til å telle hvor mange ganger dette har vært selve ryggraden i masseprodusert filmer fra Hollywood. Jeg har startet på Bjørknes, som jeg heller ikke er alene om. Det fins ikke en eneste ting jeg har gjort, som igjen andre har allerede gjennomgått og du kan banne på at noen har blogget om det klisjefylte livet sitt. Jeg prøver å være et orginalt individ og mener selv at jeg er en smule unik på min egen måte, ikke helt " Mamma, sier jeg er spesiell", mens jeg svømmer i sikkel. Heller spesiell på den måten at jeg har mine små geniale øyeblikk... Slik som alle andre. GAH! Begynner du å skjønne hvorfor jeg er oppgitt? Selvfølgelig kan man alltids argumentere med at ingen har gjort de samme handlingen nøyaktig slik som du. Til det løfter jeg et øyenbryn og ser stygt på deg. Detaljer er ubetydlig vissvass som kan og bør oversees. Hvor mange orginale tanker har du hatt opp til nå? Jeg mener i dette sekundet er det 6 milliarder mennesker på jordkloden, det betyr 6 milliarder tanker og handlinger. Fortell meg helt erlig at du fremdeles følger deg unik etter å ha tenkt over dette lille faktumet. Klarer du det?

Det sies også at ingen fingeravtrykk er like, men er det noen som har skjekket om dette er sant? Hva om det fins en fyr i Kina og en dame i Canada som har helt idenstiske fingeravtrykk? Hva om det har eksister noen før din tid? Vis meg reglen som sier at alle legger igjen ulik fettflekker. Vis meg statestikken. Riktig nok virker dette en smule merkelig å tenke over, tro meg det er nok til å bli ør i hodet av. Likevel er det litt merkelig å bygge opp en hel rettsak rundt noen fettsyrer som etterlates. Det jeg prøver å si er vel at DNA har bare så så mange kombinasjoner, hvis det eksisterer mennesker som ligner på hverandre utseendemessig, hvorfor ikke ligne på et miroskopisk nivå også? Tror du vitenskapsmenn verden rundt vrir seg i graven nå? For man skal alltid stole på vitenskapen... og religion... og mannen i tv'en som sier han har kontakt med Gud. Jaaa, jeg ser hvilken retning jeg holdt på å ta der. Delete delete.

I delete myself daily whooow! I couldn't help myself.

You who else can't help herself?

This was Merete and I approve this message.

Gjett hvilken sang jeg hørte på radio?

David Bowie - China Girl

David Bowie - Life On Mars?

David Bowie - As the world falls down
Selv etter tolv år er den filmen fremdeles en favoritt

There's such a sad love
Deep in your eyes, a kind of pale jewel
Open and closed within your eyes
I'll place the sky within your eyes

There's such a fooled heart
Beating so fast in search of new dreams
A love that will last within your heart
I'll place the moon within your heart

As the pain sweeps through
Makes no sense for you
Every thrill has gone
Wasn't too much fun at all
But I'll be there for you-oo-oo
As the world falls down
Falling
(As the world) Falling down
Falling in love

I'll paint you mornings of gold
I'll spin you Valentine evenings
Though we're strangers till now
We're choosing the path between the stars
I'll lay my love between the stars

Screw it!

I hate school. Two more years & I'm done.

Det gikk nettopp opp for meg at jeg må ha vært høy da jeg skrev forrige innlegg... Jeg hater det faktumet at jeg må ta opp fag. Jeg vil mye heller spikket av hånda mi med en skje. Hvis jeg finner ut at legeyrket ikke er noe for meg, kommer jeg til å gå on a rampage. Itillegg er det en idiot som driver å sender meg fullstendig random meldinger og ringer meg konstant. Er jeg en magnet for freakshows eller er det bare meg? For jeg begynner seriøst å lure. Meh who cares I probably have swine flu anyways, and'll die in seven days. So guess I'll be seeing you where ever I end up or not.

Bitch bitch bitch. All I ever do is bitch and moan...

You know who else moans?

Yesterday I Got So Old

PANG! Da var det igang. Idag var den tredje dagen på Bjørknes og jeg kan nå offisielt kalle meg elev... Igjen. Jeg mener privatist, en liten detalj de liker å påpeke annethvert sekund. Et annet lite faktum lærerne liker å smelle langs ansiktet er eksamen, som tross alt er rett rundt hjørnet. Eksamen, gross og gru. Jeg begynner å lure på om jeg vil klare det. Biologi er fullstendig nytt for meg og nå må jeg lære både i brede og dybde på 10 uker. For ikke å glemme en klar bekymring angående Norsk eksamen. Som Sandvika elev ble jeg godt kjent med data, som privatist må jeg tilbake til den trofaste blyanten, dårlig tid og alle krampene som følger. Joiemeg.

Hittil har jeg hatt tre veldig lange dager. Riktignok må det til, men jeg begynner å oppleve konsekvensene. Jeg glemte teater fullstendig og måtte løpe ned dit for å rekke den siste halvtimen og merker at matpakken min er altfor liten iforhold til det hjernen min skal gjennomgå. Heldigvis lærer man av feilene sine og jeg kommer nok inn i rytmen etterhvert. For jeg må innrømme at jeg syntes det er morsomt. Hele opplegget for meg kun til å glede meg desto mer til målet, nemlig medisin. Dere kan umulig si jeg ikke fortjener det etter den femårige planen jeg har fremfor meg. Alt i alt gleder jeg meg som BH'en til Pamala.

For jeg har egentlig ikke noe imot å dykke dypt ned i pensum, der av biologi boken, noe som er rimelig sjokkerende. Man kan trygt si at den mentale sperren som eksisterte tidligere har blitt slaktet fullstendig. Du skjønner jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvordan planter overlever den brutale naturen. Heldigvis fokuserer pensum hakket mer på det mikroskopiske og mennesket anatomi og fysiologi. Itillegg er det det første faget som har gitt meg flere a-ha opplevelser og jeg begynner å se diverse sammenhenger. Hadde det bare ikke vært for de udødelige detaljene og all kunnskapen man må ha liggende løst på tungen.

... Men nå har jeg hatt en lang nok pause. Jeg må nok ta opp sverdet og stupe inn i språkdebatten atter en gang, for jeg nekter å gå glipp av Kathinka som modell.

Ciao!

TheGr3yZon3
Jeg har ikke mye plass til overs for annen musikk i hjerte mitt, men The Cure har en vel fortjent plass like bak den godest Jackson. Låtene deres har rett og slett sjel.

The Cure - In Between Days