Panic on the streets of... Oslo

Jeg glemte å levere eksamen!
Jeg gjorde meg ferdig, sto opp og gikk, med ikke så mye som en blyant i hånden. Jeg GIKK! Jeg kan ikke tro at jeg gikk. Etter alt de arbeid, hvordan kan jeg finne på å gå uten å forsikre meg om at jeg får en karakter i faget! Jeg husker ikke om jeg ble ferdig med oppgavene 11 engang. The horror, THE HORROR!

Jeg var utrolig stresset idag på grunn av det, helt panisk. Tilslutt gikk det opp for meg at jeg ikke har hatt eksamen enda. Takk skal du faen meg ha.

Det er ikke nok med å stresse når jeg er våken jeg må tydeligvis gjennom a world of pain, mens jeg sover også. Jeg var idet minste ikke naken... Har du noen gang hadde den klassiske drømmen som alle ungdommer på tv har rett før de skal holde et foredrag? Nei, ikke jeg heller, men aldri si aldri. Jeg savner de gode gamle drømmene jeg hadde da jeg var yngre. Det var ren-through-the-looking-glass-one-way-ticket-to-arkham-crazy-as-a-baby's-bum-insane, akk ja.

Det er en enorm lettelse å vite at jeg drømte, eller er det dette som er drømmen. Atter et dårlig besøk til drømmeland, hvis ikke dette forbedre seg snart kommer Mr. Sandman til å miste mer enn litt sand, det er sikkert å vist. Ridikulus! Sitte på datamaskinen og skrive et innlegg om hvor dårlig det gikk på eksamen. I want my money back. The matrix can really mess with you.

Jaja, bare en dag igjen! I'm as giddy as a chinese schoolgirl.

Post. Scriptum.
Jeg har oppdaget at sterinlys varmer bedre enn panelovnen som følger med hyblen. This could only mean one thing. SiO. Hates. Students. Jeg går tilbake til fosterstillingen.

Lick My Battery!

Kjemi. Eksamen. Fredag. Må. Lese. Orker. Ikke. Tenke. Mer. Vil. Ha. Fri.

On a happier note er jeg ferdig med matte eksamen. Det må være den enkleste eksamen jeg har hatt. Det er en utrolig følelse å kunne være så fornøyd med et fag. Greit nok har jeg fått gode karakter i matte før, men aldri har en eksamen vært så enkel at jeg ble ferdig innen den første timen. Jeg ble faktisk bekymret, jeg er jo ikke akkurat den skarpeste sjeen i skuffen.. Høhø. Jeg har så godt som alltid måtte sittet helt ut og knote med en eller annen oppgave. Who would have thunk!

Jeg får vel dytte hodet ned i kjemiboken igjen. Må jo benytte meg av sjansen nå som det ikke foregår sexual healing ved siden av meg. Jeg tror nemlig radar paret bor til høyre for sengen min, det er tross alt sement gulv over.

Nå ble jeg en smule av en smule av en murstein bekymret for at gulvet kom til å bryte sammen og knuse den siste livsgnisten ut av min skrøpelig kropp. Okei greit jeg ble ikke litt bekymret jeg ble veldig bekymret. Jeg er egentlig alltid veldig redd for at ting som er over meg vil løsne, you name it, falle og drepe meg. Rett på sak, six feet under, pushing up daisies, talking to the man on the other side of the telephone line.. Åh vent det blir litt vanskelig når man er knust og ligger under en sementblokk. Ikke snakke til meg om køyesenger engang, et knirk og jeg ber til gud om å få overleve natten. Jeg har ligget våken mang en natt på grunn av hyllene over sangen min, og med hyller mener jeg et skap på langs, ikke Miss. Baywatch, der snakker vi death by suffocation. Det er omtrent det eneste positive med å ha flyttet vekk fra barnerommet mitt. Akk ja... Sove på gulvet er ikke et godt alternativ heller med tanke på taklampen og strøm og gips og maling og loftet, herre min hatt loftet! Det er et mirakel jeg har overlevd i det hele tatt.

Har jeg forresten fortalt deg om kulen jeg fikk idag? You see one time at band camp... Det var vel mer på kjøkkenet, noen.. jeg nevner ikke navn hadde latt skapdøren over benken stå åpen så da jeg reiste meg stanget jeg hodet rett inn i faenskapen. Det er noe med skapdører og hodet mitt. Jeg tror de prøver å ta knekken på meg. Det første jeg tenkte, etter synet kom tilbake og tweety fløy sin vei, var: Hvis jeg har hjernrystelse slipper jeg å lese. Dessverre var det ikke så alvorlig.

Kringsjå is my Waterloo

I går kveld drømte jeg at rommie mente jeg var bitchy, siden jeg ikke kjøpte såpe. Så begynte plutselig kjærsten henne å gi meg frekke franske blikk. Han var nemlig fransk. Jeg vet egentlig ikke om hun har kjærste. Uansett jeg tok det som et tegn og kjøpte såpe.

Ja! Jeg har kapitulert, damn fear of people not liking me...

Selv om det var et nederlag for Team Merete var det ikke helt ubrukelig. Det åpnet for en hysterisk samtale, om duracellparet ovenfor. Selve tanken får meg til å ville ligge i fosterstilling. De har tydeligvis vært her siden før min tid. De er som en antibiotikaresistent bakterie kolloni.

Dogs barking at traffic lights

Det er utrolig deilig å være ferdig med biologi eksamen, jeg brydde meg forsåvidt rent lite, iforhold til stresset jeg vanligvis opplever. tolk det som du vil.
To eksamener igjen og jeg gleder meg som en jomfru på bordell til juleferien. Det er kanskje et par ord der som ikke burde være i samme setning, men jeg føler meg litt... rebel without a cause.

Vi avbryter dette innlegget med en ekstrairritasjonssending, som forsåvidt har en kobling jeg ikke orker å forklare.
Det irriterer meg at platekompaniet ikke selger cd. Enten så har de ikke albumet eller så selges den kun som mp3.
Det irriterer meg at t-banen bryter får nervesammenbrudd annenhver dag ved stortinget. WAKE UP! This is Norway, it's gonna get cold.
Aller mest irriterer jeg meg over at rommie fremdeles ikke har kjøpt håndsåpe. Det er henne tur, skjønner du. jeg prøver å utføre en kladkrig i det stille. She wants to play hardball, I can play hardball. I bring out the rackets and we can go full on war. I am willing to sacrifies her sanity for that damn soap. Tactic numero uno is using the kitchen soap. My gloves are off and my hands are bubbling with relentless bubbles of pure loathing. I am that many shades of lame, and you can take that to the bank. Deposit and withdraw a large sum of asswooping if you don't believe me.

Jeg hadde så mye jeg ville si før jeg startet dette innlegget, men nå husker jeg det ikke lenger jeg ble blendet av et dypsindig hat ovenfor såpen, or lack there of. Dagen har vært slitsom på en fornuftig måte så jeg tror jeg skal gå leke litt med sengemidden.

slå meg en siste gang

jeg innså nettopp at jeg har nyttet på hit me baby one more time, helt siden jeg sto opp.
nå er det bare to timer, men når de er fylt med døgnfluen bedre kjent som britney spears istedenfor en mer effektiv oppramsing av livesykulser til embryonphyta er det lett å gå apeshitcrazyupthewall. for du vet at når den sangen først har snekket seg inn går den ikke ut før den har ødelagt deg på en oppriktig måte.
sangen er fengende, det er forsåvidt det som er problemet og jeg har ikke noe personig imot frøken spears,men jeg liker ikke den sangen. i det hele tatt.
og hvorfor vil hun bli slått hele tiden? den sangen har ingen mening!

jeg hørte forsåvidt en litt annerledes versjon av denen sangen og selv om den er litt slem må jeg si det strakk på smilebåndet, men den for vi heller ta muntlig.
apropos versjoner, så liker jeg travis sin version av sangen, selv om cover versjoner av hit me baby kun er bra på grunn av orginalen.

ÆH! nå må jeg tilbake til livsykluser.

Her er forsåvidt er lite postmodernistisk tolkning av hjernen min, som viser hvordan onsdagen kommer til å gå. Ja, det har lagd i paint. Alle bruker photoshop og avansert programmer, men jeg holder meg trofast til kjære paint. Fordi. Jeg vet at med årene så vil photoshop bli erstattet av noe bedre, men paint vil alltid være der.


Jeg føler den den gråsirklen med kunnskap ble litt for stor, men det er lov å håpe at man for spørsmål om hvorfor catcher in the rye er så essensiell eller forklar bakgrunnen til foreldrene til David Bowie.

de burde lært oss latinsk på barneskolen...

jeg er stressa.
når jeg er stressa, drikker jeg te.
nå er jeg kvalm.
jeg er stressa og jeg er kvalm.
og jeg klarer ikke huske de fordømte trærne!

Dyreriket- metazoa, stammer fra en ancestral encellet choanoflagell.
så ble det utviklet flercellede orgamismer ( mulighet for spesialisert vev)
Parazoa:
- Porifera- svampene er de enkleste dyrene og skaffer næring ved å filtrer vannet som går gjennom porer, ostium, inn i spongocoel, chanoflageller festet langs veggen filterer, og amoebocyter i mesohyl absorberer og distruberer næringen. vannet går så ut osculum.

Eumetazoa, spesialisert vev:
Radiata:
- Cnidaria/ Ctenophoria: maneter/comb jellyfish.
Cnidaria veklser mellom to generasjoner, polyp og medusa. polyp er nonmotile (sessil) mens medua er fritt-svømmende.
Har stinging cells, nematoder i cnidocyter som skytes ut dersom de blir trigget mekanisk eller kjemisk.
Ctenophoria, har gjennomgående tarm, der anus ble dannet ved en sekundær åpning. har bioluminesence

Bilateria: to sidet organisme, har en topp(dorsal)/bunn, høyre/venstre og foran(anterior)/bak(ventrial).
deles videre inn i protesome og deuterosome.

Protesome: spiral cleavage, blastpore omdannes til munn, celler defineres på et tidlig stadium.
Lophotrochozoa:
-Platyhelminthes, flatorm: psuedocoelom. Gassutvekling: diffusjon, må derforvære liten. Skaffer næring via pharyxn. protonefrider slutter i en flammecelle, brukes hovedsakelig for osmoseregulering, men er også viktig for utskilling. cerebral ganglia, lyssensitive organer.
- Rotifera, psuedocoelom. Har en ciliert krone, corona. muskulære pharynx kalt mastax, gjennomgående tarm. Pedal glands som utskiller et klebrig stoff, gjør det mulig for organismen å feste seg til overflater. protonefrider med flammeceller.
- Lophophorata: lophophor er en karakteristisk måte å skaffe næring på, vha cilijerte tentakler.

• bryozoa
• brachiopoda
• phoronidia
  

- Mollusca: felles kjennetegn; muskulær fot (homolog, ikke morfologisk), visceral mass (der alle organen ligger), mantle (beskytter visceral mass) steker seg litt lenger enn visceral mass og danenr en mantle cavity der gjellene ligger.

• polyplacophora
  
• gastropoda
• bivalvia
• cephalopoda

- Annelida: det som er speielt men denne phyla er segmenteringen. segmentering muliggjør spesialisering av visse deler, altså vil ikek hevrt segment se helt likt ut. Dersom et organ i et segment ødelegges vil andre organer kune ta over. itillegg til at det hindre distortion ved den hydrostatiske beveglsen.

Ecdysozoa: denne gruppen har ecdysis, molting, altså skiller hudlaget deres ut kutikula, som beskyttelse, men det er ikek fleksibelt og vil da hindre vekst. Dette løses ved å felle hudlaget.

• chelicerata, edderkoppdyr, 2 delt(cephalothorax+ adbomen). 6 vedheng: 4par bein 1 pedipalp, 1 cephalothorax) pedicel forbinner cephalothorax og abdomen. boklunge og eller trakeer.
• myriapoda, millipedes (2par bein per segment) centipedes(1par bein per segment)
  
• hexapoda, insektdyr: 3 del(hode, thorax abdomen) 3par bein, 2par vinge, kan være redusert som i veps eller borte som i flue, antennea. resp. via trakeer.
• crustecea: 2 eller 3 delt(edderkoppdyr/insektdyr) diff. ved tynne deler av overflaten eller gjeller.
  

ecdysis utnyttes til generasjons vekling
ametabol: ingen forvandling, individet har tilnærmet lik kroppsfasong livet ut fra det klekkes
hemimetabol: ufullstendig forvandling. egg- nymfe- imago,vorksen.
holometabol: fullstendig forvandling. egge- larve- puppa- voksen.
fordeler ved larvestadie: har utlike nisjer og habitater enn det voksne individet, slipper konkurranse
ulemper: mindre beskyttet, forsvarsløs mot predator, samtidig som det må være gunstige forhold, næringsmessig for å utviklig puppe.

Deuterosome: radial cleavage, cellen deller seg i en parallell akse, blastopore= anus, munn dannes ved sekundær åpning. forsinket celledefferensiering.
- Echinoderms: spesielt water vascular system som grener seg ut i tynne tube føtter. vannet entrer madreporite går videre til ring kanalen, så til de fem radiale kanalene videre ut i tubefoten til små sekker, ampulla som lagrer vannet. ampulla er med på å skape bevegelse ved å skape en hydrolisk skjelett. når sekken presses samen stivner foten pga vanntrykket, muskelsammetrekninger vil så presse vannet tilbake til ampullaene. dette gjøre det mulig for orgamismen å bevegel seg selv om det går tregt. bruker også tubeføttene for å åpne bivalvia og sekreterer forføyelses enzymer utgjennom munnen.

Chorodata
4 hovedtrekk:

• Notochord(ryggstreng)- blir til ryggsøyle
• Dorsal nervestreng- blir til hjerne og ryggmarg
• Pharyngeal slits- blir til gjeller(vann) eller øre liknende strukturer (land)
• postanal hale- i vann hjelper det med bevegelse. på land kan den ha flere funksjoner, eller være tilbakedannet.

Craniates: den forreste delen av nervestrengen utvikles til en mer avansert hjerne som beskyttes av et kranium lagd av bein eller brusk, vanlig utvikling for cephalsering, der sanseorganer plasseres i framenden av den dorsale nervestrengen. neural crest, embryoniske celler på hver side av neural tuben som gir opphav til strukturer som er spesielle for chorodatene derav bein eller brusk i hodeskallen.

- Myxini, craniat men ikke vertebrat
Det dannes vertbral coloumn, rggsøyle, erstatter notochorden og beskytter nervestrengen.
Endoskjelett av bein/brusk
diversitet blant organer.
-Petromyzontida, lampreys. kjeveløs vertebrat. fester seg til bytte og sugger blod og vev.
dannes kjeve fra gild anchor 3 og 4, 1og 2 minstes. (Gnathostomes= jawed vertebrates)
- Chondrichthyes, bruskfisk: hai skates, rays. har ikke gjellelokk eller svømmeblære må derfor svømme konstant ellers vil den drukne. kraftig caudal fin= bakkerst skaper enorm fart, pelvic og pectral fins: kontroller retning og dybde, dorsal fin: stabilisator. flere rader med tenner, ikke festet til kjeven.

• oviparous, legger egg i en beskyttet pouch, mermaids purse
• ovoviparous, egget forblir i kroppen til hunnen, men får ikke næring
• viviparous, inni hunnen, samt får egget næring fra placenta

dannes beinskjellet
- actinopterygii,
dannes lobe
- actinistia
dannes lunge
- dipnoi
dannes 4 lemmer
Tetrapod:
-Amfinbia fremdeles tilknyttes vann for reprod. og trenger fuktig miljø for diffusjon. 3 hjertekammer, må blande blodet pga diff.
dannes amniotiske egg. har 4 membraner, yolk sac(næring), amnion(beskytter embryo), allantois(avfall), chorion(gass diff sammen med allantios) har også et ytre skall som er permeable for gass men ikke vann. er ikke lenger avhengig vann for å reprodusere.
-Reptilia

• fugler har utviklet evnen til å fly vha. fjære, redusert organer(en eggestokk=færre egg) porøse bein, 9 air sacs= lungene har konstant tilføærsel av luft, imotsetning til pattedyr som fyller og tømmer lungene sine)
  

dannes mamale glands- melk, hår
-Mamalia

• kloakkdyr, ytreåpning for urinsystemmet, fordøyelsessystemet reproduksjon, legger egg
  

tre seperate åninger, begge føder levende unger

• pungdyr,indre embryonalutvikling men avbrytes tidlig for så å bli ferdig utviklet i en ytre pung på utsiden av kroppen
  
• placentaledyr, embryo har langvarig utvikling i placental
  

JA! Endelig husker jeg den jævlige Craniates rekka...
Så var det plantae.

Andre grønnalger
dannet klorofyll a og b, stivelse i plastider
Enkle charophycean
dannet plasmodesmata
komplekse charophycean
Bryophyta:
liverworts
spaltåpninger
Mosses
hornworts
ledningsvev
Frøløse planter med ledningesvev
lycophyta, dannet lycofyll
dannet eufyll
pteridophyta
dannet frøemne
gymniosperm
cycades
ginko
conifera
dannet fruktemne
angiosperm

Charophcean er i nær slekt med plantae,embryophytta på grunn av komplekseegenskaper relatert til reproduksjon, photosyntesen og andre karkaterister til planter som først ble dannet i charophycean. oppdaget vha å studere cpDNA.
selvom det å studerer cpDNA kan være litt vanskelig når det gjelder å definere slektskap, på grunn av horrisontal gen overføring

Åh det må være Jemaine Clemet som har innsett han elsker meg

Blir du like glad som meg, hver gang du hører meldingslyden din?
Jeg syntes det er en veldig oppkvikkende lyd. Det bekrefter at noen tenker på deg og det er alltid like koselig. Det er itillegg litt morsomt å prøve å gjette hvem som har sendt meldingen.


Idag fikk jeg melding.
Det var reklame...

motiver meg for helvete

siden herr.duracell holder på å ta en eller annen jente, la oss kalle henne mona, jeg trenger vil ikke forklare kallenavnet? hardt bakfra. ikke at jeg vet så mye om hva slags lyder de ulike stillingene lager. men, siden det ikke virker som toget har tenkt til å stanse anytime soon, kan jeg like godt blogge om beskymringene jeg har anngåenede eksamen. jeg har eksamen på onsdag det er fire lesedager til. jeg begynte ikke å lese pensum før tja to uker siden og har to kapittler igjen, jeg har ikke gjort kollokvie oppgavene og heller ikke sett på eksamensoppgavene de har lagt ut. jeg burde egentlig sitte på biblioteket og pugge for harde livet, men toppen av kranse kaka er selfølgelig at jeg ikke er motivert for den slags. riktignok har jeg sittet fra 8-18 med den djevel boken i hvertfall en uke, give or take noen pauser for mat og foreleninger. men ikke søren om jeg husker det jeg burde. og istedenfor å lese nå, så sitter jeg her på pc'en og skriver et ekstrem kjedelig innlegg. jeg mener hvem er det som vil lese om eksamenangsten til en jente som kommer til å stryke rett og slett fordi hun har nedprioritert faget så grenseløst iforhold til matte og kjemi.
jeg. er. en. idiot.
det er mulig at jeg har det for godt, for å kunne bry meg. litt av et luksussproblem. jeg har blitt vant til en viss standard sammen med foreldrene mine, men orker ikke jobbe hardt nok for å oppnå det selv. jeg var ikke sånn før. det latter. lig. at jeg ikke gidder jobbe like hardt nå som det faktisk gjelder. dette går ikke ann. jeg nekter å være en av de jentene. imorgen skal jeg lese de to siste kapitlene og gjøre alle kollokviene. det er jo bare 19 sett, det går... fint. et siste skippertak er alt jeg trenger, så etter kjemi og matte, som kommer til å ga til helvete, er det juleferie. for en plan egon.
jeg er egentlig veldig beskymret for matten, integrering og diff.likninger er fullstendig nytt for meg. jeg har tross alt kun hatt R1 og det var to år siden. eksamen om to uker og jeg skjønner fremdeles ikke fremgangsmåtene. heldigvis trenger jeg bare 20 poenge for å stå takket være en god midtterm, men nå vil jeg ikke bare stå jeg vil ha en A, elelr mer realistisk en B, minst en C. minst... jeg er helt sikker på at jeg mister hår på grunn av dette. jeg tror ikke universitetet vet hva de gjør med studenter. hver dag nå har jeg sett minst tre studenter som har sittet og hyperventilert på bane, mens de febrilsk prøver å huske pensum. første semester og jeg er klar for å melde meg inn i frelsesarmeen.
nestesemesterkommertilåblibedre. da kommer jeg til å lese hver dag, minst et kapittel hver dag. det er alltid neste gang. neste gang kommer jeg til å bli mer effektiv...

nyttårsforsett: jeg, merete, skal være en bedre venn, datter og student.

dette er nok det eneste som er verdt prøve på.

get your filthy finger out of my heart

idag så jeg *insertnamehere*, en jeg gjerne vil bli bedre kjent med, gå av banen.
jeg ventet på å kunne ta linje3 hjem. han tok ringen forresten.
det var veldig kaldt.
han så meg ikke. det var kun et par centimeter av usikkerhet mellom oss.

dagens setning har forsåvidt vært "fudge it jeg er kald". det er akkurat den setningen som ga meg lov til å ha på meg to skjerf og vinterbukse.

... men tilbake til t-bane stoppet...
han har aldri vært mer tiltrekkende, i mine øyne, som de tre sekundene han brukte på å gå forbi meg, med matte bok i hånden, iført dresskåpe? ikke vet jeg hva det heter, men jeg fråtset i munnenviken.
nå vet jeg hvorfor visse filmscener går saktere enn andre. dette var selvfølge ikke romantisk eller i nærheten av "smooth sailing", men du skjønner hvor jeg har tenkt meg? livet mitt er vel mer en parodi av slike ting.

uansveitserland.
jeg var så glad han ikke så den innpakka sherpa'n bedre kjente som merete, håper jeg hvert fall. det er selvfølgelig ikke noen selvfølge at han legger like mye merke til meg som jeg gjør han. noe som har forsåvidt blitt bevisst sist vi møttes, men det går vi ikke inn på nå.

jeg ville så gjerne si hei, men innså, heldigvis, hvor klamt øyeblikk ville blitt og bestemte meg for ikke å ødelegge stunden. det er latterlig, men nå har jeg et nesten perfekt øyeblikk, en enkel mulighet som aldri ble brukt. det er nesten bedre å ikke vite. typisk jente. noen ganger skulle jeg ønske jeg var gutt.

det var noe av det rareste jeg har opplevd, litt av en opplevelse. jeg er ikke sikker på hvordan jeg best kan forklare senkundene. det var en veldig fin stund, med ren og skjær panikk.

det virker vel som jeg er knær over skuldre, hodestups forelsket, men det er jeg ikke. jeg kjenner han ikke godt nok for slikt. vi var kanskje litt vennlige på hytteturen. og da mener jeg venner som i koselig prat og hold meg for faen jeg er kald. ikke ja, du kan være faren til mine sju ufødte barn. men du vet det som skjer på hyttetur forblir på hyttetur. hvertfall de gode tingene. trist, men sant.

så det er ikke at jeg er forelsket og hundreprosent fjortis, jeg har bare begynt å verdsette visse øyeblikk. det er tross at de små trådene som holder de større brikkene på plass.
jaja
det gikk forresten opp for meg hvor tilfeldig livet egentlig er. tidligere har jeg ment livet hadde en plan, noen andre enn meg hadde kontrollen. jeg har tenkt på meg selv som en brikke i en større plan. mest fordi det er ekstremt deprimerende å tenk at livet er uten menig. før idag, ville jeg tenkt det var skjebnen eller en høyere makt som passet på at jeg så for eksempel *insertnamehere* eller en av de andre merkelig tingen jeg opplevde idag. jeg har vært så dum. det er på tide at jeg tar tak i problemet mitt, det blir for dumt. jeg bør virkelig bli mer realistisk når det kommer til... realiteten. jeg er virkelig altfor oppslukt i meg selv, men det er vel alle, ikke at det er en unnskyldning. så dypsindig du er merete... blablabarf

har du hørt på florence+themachine?
ikke?
nei jeg har ikke hørt så mye på de heller, eller jeg har det nå.
de er rimelig stilige, de er som en skrudd version av PJ Harvey, det er egentlig ganske søte sanger, selvfølgelig min definisjon av søt, er kanskje litt rar, men jeg antar du kjenner meg godt nok til å skjønne det.
jeg er vanligvis ikke så glad i kvinnelige sangere, eller forfattere eller kvinner generelt. jeg vet, det er noe jeg prøver å rette opp i. men hun har en rimelig sær stemme så jeg tror jeg begynner å falle litt for sangene henne.
skal finne ut hva hun heter jeg
siden du er så nysgjerrig
hun heter faktisk florence welsh
det var litt kult, la oss alle humre litt for oss selv.
jeg liker kiss with a fist, den er.. livlig
jeg har lyst på et sånt forhold
kysset av en neve
jeg vil heller ha et heftig og voldsomt forhold enn et langtekkelig og forsiktig ett.
jeg tror jeg ville druknet, dersom jeg måtte være forsiktig, skjønner du hva jeg tenker på?

jeg må få tak i det albumet, det er mange album jeg må fa tak i.

det er så mye dårlig musikk idag, jeg føler meg utilpass i denne verden. jeg skjønner ikke utviklingen, omtrent alle jeg snakker med hører på den populære musikk, men jeg syntes ikke det er god musikk. nå er det mange som mener jeg har dårlig smak og musikksmak er som religion, man skal ikke angripe noe så nært sjæl'a. men det er mye av det jeg ikke klarer å høre på.
musikken idag er noe av grunnen til at jeg ikke liker å dra ut på byen, hadde de spilt musikk som fikk likfoten til å vrikke på seg hadde det vært en annen sak. det er forsåvidt mange grunner jeg ikke liker å dra ut på byen. menneskene blant annet. jeg er ikke glad i mennesker, det er så vanskelig å føle seg vel sammen med mennesker man ikke kan stol på. jeg stoler ikke på at de mener det de sier. ikke at jeg vil merke alle med sprittusj men en anelse over hvem de er hadde vært hjelpsom. jeg takler ikke falske mennesker. ironisk at det er jeg som sier det.
men jeg har egentlig vært litt deprimert i år på grunn av det, jeg har ikke klart å feste meg til noen av de jeg studerer med og det føles som jeg mistet mykorrhizaen min.
jeg har blitt så usikker i det siste, mer enn vanlig. jeg trodde det ville forbedre seg med årene av seg selv, men jeg innser nå at det er venner som skaper sikkerheten. jeg føler meg så løst knyttet til denne verden. har du det sånn også?
jeg mangler trådene og sømmen rakner. men det går jo over. heldigvis.
det er kanskje ikke så lurt å skrive når man befinner seg i det melankolske hjørne av verden. det får nå bare være. noen ganger må man bare få tankene ut av hodet slik at men kan komme seg tilbake til likevekten.
jeg håper ikke jeg stryker på eksamen...
jeg merker hvor lite jeg har fått snakket ordentlig ut om ting idet siste, og fått en ordentlig respons. det er nok derfor jeg skriver så mye tull nå.

Super Creeps

Da har det gått hele to uker siden sist jeg blogget og du vet hva det betyr. Akkurat jeg har bodd alene i 14 dager, give or take et par søndager gjemt i armkroken til ma mère. Heldigvis har jeg begynt å vende meg til eremitt-livet, der jeg istedenfor å ha en dype religiøs dedikasjonen, stikker snuten dypt inn i bøkene og sleiker til meg hvert ord. Nå, hvis jeg bare hadde klart å lagre det i minnet ville alt vært fryd og gammen.

Det har ikke skjedd så mye egentlig, jeg har prøvd å vaske vekk den rare lukten i hybelen min. Jeg nekter å gi opp, inntil jeg har overvunnet ondskapen! Annet enn å vanquish foul-smelling demons, leser jeg, sover litt og passer på at brødet jeg spiser ikke er muggent. Jeg har på følelse at muggent brød ikke er det samme som mugg ost, så jeg prøver å unngå en gjentagelse. Jeg var på RF-hyttetur i helgen, det var rimelig koselig. Wink wink. Nudge nudge. Say no more. Det var en ekstremt creepy tannlege stol nedi kjelleren. Den hytten ville passet perfekt for en skrekkfilm.

Jeg burde egentlig lese biologi akkurat nå, men jeg har ikke så veldig lyst til å lese om uekte dyr, det er forsåvidt ikke derfor jeg ville studere molekylær biologi og biologisk kjemi. Jeg skjønner at jeg må ha noe biologi det er underforstått, det er tross alt halvparten av studienavnet. Jeg har heller ikke noe problem med biologi, det eneste er at det ikke er noe nytt iforhold til pensumet på Bjørknes. Jeg hadde håpet det ville være mer relatert til den molekylære delen. Jeg vil begynne å studere det jeg har søkt meg inn på, men istedet virker det som jeg må pløye meg gjennom to år med matte, fysikk, biologi og generell kjemi før jeg kan begynne på den morsomme delen. Jeg håper virkelig grunnlaget er viktig og ikke minst brukbart. Jeg kommer til å bli rimelig hissig dersom jeg ikke får bruk for det videre. Jeg får prøve å lese et kapittel før jeg legger meg.

Sleep tight cyber space!

Dag 1

Idag var en dag. Jeg føler meg helt apatisk til måten dagen har behandlet meg. Det har på ingen måter vært en god dag og jeg er glad den snart er over. Det eneste jeg har lyst til å gjøre, er å slenge dynga over hodet og falle inn i en dyp tornroseaktig dvale. Uheldigvis ville jeg neppe kommet i bedre humør dersom tungen til en mann i strømper bestemte seg for å erobre gjekslene mine, så jeg får heller nøye meg med nattero og håpe at sinnstilstanden er blitt hakket mer lystig ved daggry.

Det er utrolig deprimerende å bo alene.

Hill Billy

Hei og hå!
Gjett hva jeg gjorde?
...

JA! Jeg plukket mais sammen med familien på Ringi Gård. You're getting really good at this whole guessing thing. Jeg følte meg ett med åker'n, en vaskeekte child of the corn. 64 kolber på 40 minutter er vel ikke verst. Selvplukket mais er alltid mye bedre enn rett fra boksen, etter en enorm diskusjon med en disgruntled employee.

Enda et fantastisk bilde mamma klarte å ta av meg.

In the strange and weird news today, I mean other then the completely spontaneous picking of corn. I recently meet Bill Bryson on campus. I have to say he was hilarious! I can't wait to read his book. You know the one he signed for me. Personally.

Bryson ble stilt spørsmålet "What do you want people to say about you, one-hundered years from now? Han svarte " And I can't believe he's still sexually active"

Skulle ønske han var foreleseren min.

Throw Open The Switches On The Sonic Oscillator

Sist jeg prøvde å være en flittig liten blogger snakket jeg om hvordan Universitetet kom til å bli. Vel, det er nesten en måned siden og jeg føler jeg vet en smule mer om 'life on campus', selv om jeg bor en skorpe under en time fra Knowledge Centeral. Fingers crossed for hybel, vi får se om Voodoo dukken gjør nytta si med SiO personalet.

Det startet med fullt opplegg i Fadderuka, der jeg lærte selve definisjonen på å være student, og noen veldig nyttige snarveier igjennom Kjemisk. Takket være fadderuka var det ikke like vanskelig å starte på et helt nytt sted. Alt blir enklere når man har et lass med kjente ansikt og en hånd full av navn. Angående fagene er de rimelig grunnleggende, men det vil ikke si de er enkle. Det betyr bare at jeg burde ha fulgt med mer i timene på videregående og kanskje ikke tatt det "fri året".

Jeg husker at jeg var redd for å ikke like fagene, men jeg gleder meg til hver time, og det er rett og slett gøy å regne oppgaver vi får, spesielt i kjemi. Det beste er vel at ingen ser rart på deg for å like faget. For eksempel sa jeg, på full alvor, at den matte oppgaven var skikkelig gøy, og ble svar tilbake med: Ja, jeg vet! Trodde aldri det skulle skje. Matematikk forelseren min er en parodi av seg selv, kjemi forelseren er utrolig begavet og de tre foreleserne i biologi virker veldig lovende. Har du lagt merke til at forelesere aldri klarer å svare på spørsmålet ditt. Isteden går han heller rundt grøten i fem minutter, ser på deg som om du er en idiot for så å vente på at du setter igang en slags kroniske nikken, før han fortsetter timen? Det. Har. Jeg.

Jeg har meldt meg inn i fagstyret i Realistforeningen, og er blitt salgsansvarlig i fagutvalget, med andre ord fikk jeg ikke det vervet jeg ønsket meg. Fagstyret har hatt et møte og alle virker veldig hyggelige, jeg møtte tilogmed en av lederne mine fra konfirmasjonsleir, så det var jo helt random. Det eneste negative er at jeg måtte stå opp 5.50 forrige torsdag fordi jeg skulle steke bacon kl.7.30 nede i RF-kjellern. REAL-frokost er blitt min erkefiende, men jeg skal ikke klage det var en morsom og smertefull opplevelse, som skal gjentas 4 ganger hvert semester. Kan jeg hulke litt uten at du ser ned på meg?

Jeg er klar over at dette ble et rimelig tørt innlegg, men det er det som er i tankene for tiden. Studier, Deg, og akkurat nå var det en lynglimt av RHPS. Jeg har sunget de sangen siden torsdag, det er en i fagstyret som er like forelsket i Rocky Horror som jeg er, kanskje mer for den saks skyld. Det er alltid gøy å møte noe som har sett den filmen. Vi burde ha en rocky horror kveld, hvor vi kler oss ut og setter på audience partic - i - pation. Det hadde vært helt ekstremt! Jeg må nesten innrømme at jeg syntes fremdeles universitetet er en smule sketchy, jeg begynner å savne ungdomskolen, good times.

Neste innlegg håper jeg blir hakket mer underholdende. Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra turen til Trysil, og kanskje et bilde fra A-ha konserten, mest fordi jeg sto rett foran scenen.

Er det bare meg, eller minner dette om Ringens Herre.

Jeg bli en smule forelsket i Paul Savoy

Det var min aller første A-ha konsert, så jeg har forsåvidt ikke noe å sammenligne synspunktet mitt med. For eksempel kan jeg ikke si at de var bedre enn da de var på Spektrum. Allikevel syntes det hele var veldig imponerende, sett bort ifra det ene oppvarmingsbandet, som neppe kan kalles for en sukksess. Konserten startet med "The Sun Always Shines On TV" og man kan trygt si det bare ble bedre og bedre.

Det overasket meg at jeg kunne synge med på omtrent alle sangen, det ante meg ikke at jeg hadde hørt så mange av sangene deres. Harket hadde litt problemer med den nye sangen deres "Butterfly, Butterfly (the last Hurrah)", der han glemte litt av teksten, men han hentet seg fort inn igjen. Det var mer morsomt enn annet.

De fikk tilogmed hele Ullevål stadion, ca. 28000 mennesker til å synge refrenget ''Hunting High and Low''. En rimelig flott opplevelse. Det er noe spesielt med konserter, man føler seg mye nærmere hverandre. Ikke bare fordi man står skulder mot skulder men det virker som man er en enhet. Det oppstår en slags connectivness. Spesielt etter at det gjentok seg på "The Living Daylights", selv etter A-ha hadde forlatt scenen fortsatte publikum å synge "We Live In Chaos" helt til Morten, Paul og Magne kom løpende tilbake på scenen og avsluttet det hele med klassikeren "Take On Me". Jeg syntes det var en helt utrolig opplevelse, selv om jeg ikke har vært verdens største fan, ble jeg det den kvelden. De hele var veldig rørende og jeg skal innrømme jeg felte noen tårer da de spilte på de akustiske sangene. Det var en vakker måte å si farvel på.

En flott konsert! God musikk, fantastisk scene show og et entusiastisk publikum, hun ene dama ved siden av meg var helt psykopat.

Sitat Morten Harket: "Nå er ikke jeg noen A-ha ekspert..."

My Hair Keeps Falling Out.

Det er lenge siden sist, så nå er det sannelig på tide å gi litt livstegn fra seg igjen. Sommerferien har vært typisk norsk, rimelig grå. Det er sånn som trønderne sier, "Hadde jeg visst dette var sommeren ville jeg ikke gått på do".

Jeg kom nettopp på at jeg har kommet inn på et studie, der jeg ikke vet noe om relaterte yrker. Er ikke det spennende? De to mest innlysende yrkene er forskning og lærer, kanskje en fin blanding av de to. Takk gåsa, det fins yrkesmesser. Kort oppsummert vil det si at jeg kommer til å studere Molekylær Biologi og Biologisk Kjemi, ved universitetet i Oslo til høsten.

Fingrene min kribler etter å bla gjennom utallige bøker fylt med kunnskap. Forhåpentligvis vil ikke dette endre seg etter den første måneden. Vanligvis starter man, ihvertfall jeg, det nye skoleåret så full av energi og iver at selv duracell blir sjalu. Uheldigvis, etterhvert som dagene snegler avgårde og lærerne siler spenningen ut av faget, begynner energien sakte å ebbe ut av kroppen. Denne gangen håper jeg historien ikke vil gjenta seg.

Jeg har svært mange forventninger og omtrent alle er fullstendig urealistiske. Livet mitt kommer nok ikke til å endre seg på en dramatisk og spennende måte bare fordi jeg begynner å studere, hvis ikke en av professorene mine eller en medstudent er en vampyr fra 1800-tallet og blir hodestups forelsket i meg. Overgangen fra elev til student vil sannsynligvis gå rolig for seg, men så har jeg aldri vært spesielt begavet i sannsynlighetsregning så hva vet nå jeg? Uansett, håper jeg at en av mine hundre forventninger skråstrek ønsker vil gå i oppfyllelse. Jeg håper jeg vil trives. Jeg håper at studiet jeg har valgt passer hjerte mitt, slik at jeg slipper å bruke tre års av livet mitt for så å finne ut at jeg egentlig brenner for astronomi, istedenfor biologi. At jeg får ivrige og dyktige professorer. At jeg trives sammen med de andre studenten. At jeg kommer til å klare det.

Jeg. Håper. Jeg. Vil. Trives.

Spit In My Face.

You know those big-ass purses, and how things just seem to vanish the second they have been placed into one of these big-ass purses? Well today my big-ass purse, that really isn't that big,went completely Mary Popins, and not in a magical oh-this-is-great-now-I-can-carry-around-loads-of-enormous-useless-stuff-like-furniture-in-my-bag kind of way. It was more of an annoying discover, I figure Columbus must have felt the same way when he completely failed in his task in finding India and instead discovered an already found country. You see I discovered to major holes in the inner lining of my purse, we're talking hidden compartment within a hidden compartment. The hidden contents contained: 5 pairs of eye lenses, 2 lip glosses, 3 pens, 2 eye drop bottles, and 6 packs of gum. All of which I've been frantically searching for.

Are. You. Kidding. Me.

Sucking The Blood Right Out Of Me.

Okay so I decided not to write about Twilight awhile back, mostly because it would be a very hateful rant. I figured there was little point in discussing my disdain, and I did not wish to be a platform for its promotion, not that the series would need it, or that my sentences would make a difference. So I choose not to write about the unoriginal plot, where-girl-falls-head-over-heels-for-dangerous-and-slightly-wounded-boy, the lack of character development, themes, and motifs, and not to mention the infantile grammar. To this day the word "smouldering" gives me the gebbies. Granted Meyers deserves some credit for creating such a sucsessfull money-wagon, but her skills as a writer are lacking. The part that really twists my knickers is that her fictitious world is filled to the brim with pink-fluffy so-called "vampires" who glitter in the light. Which is also a reason for why I did not wish to discuss the book, since I would feel the need to compare it to real vampire literature, such as Bram Stoker's Dracula and Anna Rice's vampiric realm. I was not going to mention any of this. However it is fair to say that my cup runneth over after scanning a newspaper article my mother was about to through away.

The article was basically a how to guide on becoming Bella or a seriously lame vampire. promoting vampire lip gloss, vampire wine, a cookbook that consists of all the dishes Bella makes, and even referrers to a website dedicated to quote unquote "twilight stuff", the words"sleep like Bella" made my soul want to shrivel up and die.

Now I understand that people are different, and I am not saying there is anything wrong with those who like twilight, I am just saying their brain has some faulty wiring, and that they should look into it. No, but Seriously. Granted it's a little sad that people think vampires are like the Cullens, but if it makes you happy I am certainly not going to take it away from you. I just think the healthy interest has turned into more of a blind worship and devotion, where the fanaticism has become worrisome. Now I've never understood this kind of behaviour, which might be why I do not understand the twilight phenomenon. I understand the need to "need", or wanting to lose yourself in an other story because it's more interesting that your story. I understand all the whys to a fixation. Believe me I do.

The thing that strikes me as weird is going to such great lengths in bringing your own fantasies to life. (In my experience when fantasies become spoken words reality always comes crashing down) I realize I can only speak for myself. All the same for me fantasies and thoughts are private and personal. My fingers just went a little numb after typing that sentence. I guess it betrays me into some-what of a bigot. So to clarify I feel their are several different kinds of thoughts. Some are "innocent", and easily shared, blog-worthy), some are strange, and some are so personal you, at least I, can not share them without difficulty because they render you completely naked, stripping you down to the core of raw emotions. It is here my deepest thoughts lies beside my obsession, and that is why I would not want the corporate commercialism to taint my pure compulsion. Since on some days that little escape is all one has, and what escape would it be, if it was destroyed by consumerism?

Give Me Your Heart And I'll Love You Till Tuesday.

This is how I picture, summer vacation:

A capital Fffin' awesome haze!

I am so excited about finally leaving this boring place, where I have so much fugging responsibility, and spend a week at our cottage with my bestest friend, and only reader. It feels like I've been awake for three days straight on nothing other than red bull, although I've never actually tasted it, and coffee. My body's an earthquake of anticipation.

I can't wait to get lost in all the fun we'll have. All the insanity. You know I almost left last weekend. my thoughts: "I'm just-gonna-leave-now-and-to-hades-with-my-job-and-priorities-I-won't-even-pack-because-I-want-to-leave-this-instant” Then I realized I would be alone and alone crazy just isn't easy to explain, while as we're-two-girl-having-a-laugh. Is not only a get out of jail free card, but it is also a lot more fun. So damn it I waited for you to return, and now we're leaving.

I've had it up to here with responsibility and priorities. In just a simple week I've had a MAJOR life altering break though, packaged with several epiphanies, which could have really made my life extremely easier "growing up". I figure since I haven't grown any taller in at least a year, I am all grown up, and even though researcher say the brain is fully evolved between the ages 19- 20 years. I am guessing they mean human years and not ape years or donkey years or I-don't-give-a-rats-ass years. Since I am going with human years I am either finished or I will be in 1.5 months, or 47 days to be exact, not that I'm counting. I basically just pimped the numbers into my slut-calculator. Yeah, you could say I keep my pimp hand strong, and you'd be correct in that assumption, I just noticed assumption, said really fast sounds like "ass hump". I'm just pointing out the small subliminal messages of the English language. No wonder I thought my English teacher wanted me, not in a "I want you to deliver your pagers on time", but in a wantingly wanting need for me to just deliver.

So, I'm done growing physically, just not mentally. I don't really think that part ever stops. Now, I could sit here and debate whether or not it stops near the end of ones life, but that's just too flippin' depressing. Besides the body starts deteriorating the second there's something to break down.

Mmm. Long rant huh? Want a summary?

Summary:
I'aint gon' grow no mo'
I had me sum' breakthou's

See you on the flipside!

Glittertits

Gather around little children, it's time to play a little game. Well, it's not that little.

Endelig ble jeg ferdig med eksamene mine og du vet hva det betyr? You guessed it freedom, more specific work. I know what you're thinking, "Oh, poor moron, don't you see you're trading one hell for another?"
What? You weren't thinking that? Well, screw you. I'm still psychic, and my name's Merete! and at least this hell pays, granted not as much as you mom, but more than studying does.

Aside from that not much has happened, so as usual not much has changed.
Oh, I was going through some random pictures, that were randomly lying around in a randomly random position, and I thought "Hey, I should take a look, maybe there a pretty picture of a pretty bird there" Need I say more there were several. You see I just happened to stumble over proof that somebody is stalking me. Yes, you heard me I have proof. Nobody believed me. You all thought I was insane but HA! Here is the damn proof. So you can all kiss. My. Pimply. Ass!

I was in such a shock it's wasn't 'till I was washing of the blood off my hands, I even knew they were dead... Wait that didn't happen to me. Seriously though it's a little freaky, slightly perverse and highly satisfying.

Everyone should have a stalker it really does boost your confidance, while at the same time forces you to be cautious, and just a little parinoid.

Catch yah on the flipside!

Emailing Myself & Replying

I wrote this the day before last.

So here is the problem I'm faced with today. No, it is not tying my shoelaces. I'm not completely incompetent. I have people for that. My problem is two ladies, and I'm the only man. That's not really a problem is it, and sadly not my problem slash... fun?
My problem is I feel like bitching, because I'm so fraking tired.
Bitching numero uno: My eyes are sore from lack of sleep.

...What. You were expecting more complaining? Well, Kathinka so was I. Then I realized I was about eight stories tall and a crustacean from the protozoic era. Well not exactly. I'm a 2.26 feet homosapien. Although I guess heterosapian would more accurately describe the human race. Simply because homo equals “the same” and hetro is the equivalent of “different”. Now I have yet to see two 100% identical individuals both mentally and physically. I mean not even conjoined slash Siamese twins are exactly the same. However! Since we are but mammals doing as they do on the discovery channel, I don't really care. Where was I? Ah! From the cenozoic era (that took forever to find, but now you know were we are on the geological timeline).

It was about that time that I realized I was a 2.26 feet homosapien from the cenozoic era, that a beam of light hit my naked eyeball and momentarily singed my retina. Yes, I was not wearing any form of protectional eye device thingamajiggy. Fortunately this was only temporary. Thanks for you concern.

So you see my temporary blindness obliterated ever shred of complaint. And instead set my brainwaves, or lack there of, in a completely new direction, or just continued flat lining but with more intensity. Because this could only mean one of three things.
1. My death ray is still faulty and bitching will not make it lethal.
2. The cylons are here.
3. A giant star has awakened from it's deep slumber and decided to slap me across my face.

I think it's the latter. Which if you translate from Geek to English you end up with: “YAY sun!”

My Addiction

It's always the same. Minutes become hours. Morning turns to night, and before I can say ''twins'' I've stayed awake three days straight. Days just seem to melt together.

Honestly who would give up the chance to play God? I decide who lives and who dies. I control their every move. Atleast until their bloody emotions get in the way. Damn free will! But seriously I do have a tendency of losing myself in games. I recently started playing sims agian after a long needed break, and I haven't been able to stop. There's so much to do, and there aren't any frakin' loading screens. My Gods how I hated those frakin' loading screens. The only problem is my sims 3 version (store bought) has a major glitch and blue screens ever so often. Also I keep getting twins. What is up with that?! This is my story. An epic tale of my addiction to Sims.

I made a much cooler sim version of myself, and added a stud who would shut up and do as he's told. Gotta keep them men in there place, can't be givin' them no false hope. Anyway I named them Kara and Icarus. Believe it or not they hit it off right away, and after some avatar love scenes, Kara became a journalist and Icarus completed his lifetime ambitions of joining the police force. It didn't take long before offers came rolling in, and after reaching the top of his career Icarus decided he had seen enough action, and took an early retirement. Instead wanting to help Kara with her gardening. Kara, now owning half of the city, decided to take a break from the stressful life of business, choosing to focus on her dream of becoming a famous best selling author. However after a romantic evening, two bottles of wine and some serious role-playing. Kara became ill, she was indeed with child.

Icarus tried to help her out as much as he could even reading that damn pregnancy book. However unlike Icarus, Kara wasn't fond of being a frakin' baby machine, and decided not to think about the little monster growing inside her. Almost fearing the birth. When it was time to get to the hospital, she had to drive herself, since her good for nothing husband was too scared to even be in the same room as her. Icarus was obviously more potent then your average Joe and they ended up with twins. Two beautiful girls, named Leia ,and Domino. Money being tight Icarus decided to step up and re-enter the workplace, accepting a top secret position at the science laboratory. Kara finally having hit it big with her last book “The Return of the Bunny”, made a life altering decision to change genre from sci-fi to fantasy, after her publicist told her there was more money to be made and a much larger audience. Ah the sacrifices one makes to ensure a good life for ones brats.

Icarus was invited to an after work dinner party. Which would have been a friendly affair had it not been for some guy called Cycl0n3, one of Kara's colleague. Icarus being the hothead he is decided to give him a piece of his mind. What kind of a name is Cycl0n3 anyway, and the bastard was getting a little too friendly with his woman! Oddly enough Mr. 'I have a loft filled with bimbos' didn't take to well to Icarus calling his mom a llama, and then slapping him is a manly fashion. Of course Cyl0n3 won the fight with some cheap shots, but not before Icarus had declared him his nemesis. Luckily Icarus still has some questionable contracts from his old days as an undercover agent. Needless to say Mr. Cyl0n3 mysteriously disappeared after a fishing trip in the mountains. He didn't stand a chance.

Bundle of joy my ars, more like Satan's little helpers. Both the girl were a wad of energy, and loved waking in the middle of the night. Since Icarus was often “away at work” helping his boss with important “research”, Kara spends more time with the girls then he did, at least when the moon was out. Ever so often Icarus would take the girls out, to the park, so to spend some quality time. Of course one time the incompetent fool set Domino down on the grass and went home. And of course the neighbours went haywire when she began to cry. So as usual Kara had to clean up his mess and talk to the outraged neighbours.

It was clear from the very beginning that Domino was more logical then Leia and learned to walk and talk before her 1 minute older sister, who instead wanted to play with Bill the Bear. A toy Icarus had found in the trash, as he was gathering information on the neighbourhood hoodlum Joe. The girls grew up quickly as children often do. Much to their parents amazement. It didn't take long before they were both getting straight A's in school. On they're sixteenth birthday however the two twins developed different personalities, Leia taking after her mother started writing and became more interested in boys, much to Icarus' dismay. While as Domino seemingly keeping a her focus on her studies, began to sneak out after curfew so she could live out her secret desire of becoming a professional musician.

I should probably stop playing, but I just can't.

Drinking Tea Out Of A Straw

"Once upon a time there was a woman named Abigail, who was in love with a man named Gregory. Gregory lived on the shore of a river. Abigail lived on the opposite shore of the river. The river that separated the two lovers was teeming with man-eating alligators. Abigail wanted to cross the river to be with Gregory. Unfortunately, the bridge was washed out. So, she went to ask Sinbad, a river boat captain, to take her across. He said he would be glad to if she would consent to go to bed with him preceding the voyage. She promptly refused and went to a friend named Ivan to explain her plight. Ivan did not want to be involved at all in the situation. Abigail felt her only alternative was to accept Sinbad's terms. Sinbad fulfilled his promise to Abigail and delivered her into the arms of Gregory.

When she told Gregory about her amorous escapade in order to cross the river, Gregory cast her aside with disdain. Heartsick and dejected, Abigail turned to Sluggo with her tale of woe. Sluggo, feeling compassion for Abigail, sought out Gregory and beat him brutally. Abigail was overjoyed at the sight of Gregory getting his due. As the sun sets on the horizon, we hear Abigail laughing at Gregory."

I found this little story when I was searching for information about genetic mutations. Of course this only proves my lack of concentration. Anyfloor, it's originally an assignment, where the answer is supposed to say something about you moral compass. You read the text, them rate the five character on a scale from one to five one being the character you liked the least. I believe we did something similar in middle school, where five people were trapped in a cave with only one way out and water rushing in to seal their doom. In short you play god and decide in which order they get out. Keeping in mind the last ones may drown. Of course every character had a twist, for instance the genius how would later on find a cure for cancer was also a child molester, and so on and so forth. Anyway back to the story at hand. I give you my rating, and I hope you leave yours in the comments.

Time to use that noggen!

Tricky tricky. It's actually quite difficult because it's all about situational morality. One person is doing what they think is right for their situation, when others may think their crazy. It's always hard to take a step back from your own live and instantly know your faults. I mentioned in previous post a lack of human empathy, in the analysis of catch in the rye, and I think text is yet another example. All five character are basically doing what they believe is the correct thing to do, without considering how their actions will effect others. There's a possibility I would do exactly the same, or I maybe not. You never really know until you've experiencing it first hand. Since I don't know anything other than this short version of the story. A story that lacks inner thoughts, emotions and desire. I'll be judging five people's decision based on gossip. I think, I'll speak for myself, I normally forget that's there are two side to a story. It's always easier to judge others than it is to judge yourself. So without further ado I give you the list.

I decided to do the list backwards, and also try to explain my reasoning.

5. Gregory: I liked Gregory the most because, he reacted in a way I most likely would. Keep in mind we don't even know if he and Abigail are in a relationship. The story is extremely vague, which is probably the point. I mean Abigail could be some lunatic stalker that looks at him through a telescope and has a room full of pictures. She could be insane. Or she could be the love of his life. I don't know. It doesn't really matter because, according to my sources, the television, cheating changes the relationship completely. So I understand his reaction. Although one could ask the question, if they were together, why didn't Gregory try to cross the river as well? Why was he just waiting for her? Was he an incompetent little man?

4. Sinbad: He simply made a request, maybe more a condition, for the favour Abigail wanted, and he held up his side of the bargain. Now he may have been a complete toolbag for requesting sex. Still he, like the rest of the world, was in a position of slight power and decided to take advantage of it. Abigail didn't have to agree but eventually did. I'm not really sure where to put Sinbad since he abused his "power" for the greater good of his loins, but still he didn't really do anything criminal, of course had he been her boss and the boat ride had been a promotion? Either way you see it he abused his position and that's not okay. He's a lowlife Plain and simple, and I don't care for him at all. Do you see how difficult this is? There are so many parallels. Compared to the others he's my nr.4 least likeable.

3. Ivan: He didn't need to get involved, so he stayed out of it. Very often people get involved in things they don't necessarily need to be a part of. So to some extend it's commendable. Although he could have solved the whole problem, if he had just cared enough to help, or was willing to take a risk. Also the story didn't give any specific details of Abigail's side of the island. For instance, we don't know if there are any materials for building a raft, just that she can't swim over. Apparently Ivan's her friend and even if he didn't want to get physically involved he should have been given her advise or tried to console her. He should done something. You never know, even the smallest of efforts could turn to be fruitful. It comes down to the fact that indifference is just as bad.

2. Sluggo: It's says that out of compassion for Abigail he goes and beats up Gregory. First of all how did he get over the river? Sid he sleep with Sinbad as well? Or did he know another route? Anyway he let his anger get the best of him and went all Armageddon on Gregory's ass, who really hadn't done anything wrong. For all we know Gregory didn't love her back, and there's nothing commendable about violence. Pain breeds pain, and it all turns into a vicious cycle. If he really cared for Abigail, he would have stayed by her side and helped her through it. It really is between Abigail and Gregory. Even though it's great that he cared, his actions were completely wrong. it takes a really evil person to find something like that endearing or even to think that beating somebody up is a nice gesture. Which only proved that Abigail is a horrible person. To laugh at somebody's pain. Are you kidding me? She is hands down my nr 1 least likeable.

1. Abigail: At the beginning of the story I empathized with her situation. However as the story progressed a growing disdain accumulated towards her. To me she seemed very calculating. I think she manipulated the situation in order to get some sort of revenge towards Gregory. I don't know. The main reason for my disliking her is of course the ending where she laughs at Gregory's pain. Also why did she go to Sluggo and not her friend Ivan for support, after Gregory had cast her aside? Maybe it was because Ivan didn't care in the first place, or she knew that Sluggo had these kinds of violent tendencies. That is why Abigail came in last... Or first on the least likeable scale.

There really are no right answers, they all did good and bad things. Do you agree? Do you disagree? Leave you're thoughts in the comments, and don't forget your list. I'm curious to know your own moral compass.

Catch you on the flip side!

Your sincerely,

Awkward llama.

My Short Shirt

It is not an invitation
a provocation
an indication
that I want it
or give it
or that I hook.

My short skirt
is not begging for it
it does not want you
to rip it off me
or pull it down.

My short skirt
is not a legal reason
for raping me
although it has been before
it will not hold up
in the new court.

My short skirt, believe it or not
has nothing to do with you.

My short skirt
is about discovering
the power of my lower calves
about cool autumn air traveling
up my inner thighs
about allowing everything I see
or pass or feel to live inside.

My short skirt is not proof
that I am stupid
or undecided
or a malleable little girl.

My short skirt is my defiance
I will not let you make me afraid
My short skirt is not showing off
this is who I am
before you made me cover it
or tone it down.
Get used to it.

My short skirt is happiness
I can feel myself on the ground.
I am here. I am hot.

My short skirt is a liberation
flag in the women's army
I declare these streets, any streets
my vagina's country.

My short skirt
is turquoise water
with swimming colored fish
a summer festival
in the starry dark
a bird calling
a train arriving in a foreign town
my short skirt is a wild spin
a full breath
a tango dip
my short skirt is
initiation
appreciation
excitation.

But mainly my short skirt
and everything under it
is Mine.
Mine.
Mine.

Gratulerer med dagen jenter!
Better late than never. Right?

Monologen er hentet fra Eve Ensler sin "The Vagina Monologues

Toto, I've a feeling we're not in Kansas any more

Okei så det ble ikke hjemmebleking, men etter en sjapp runde med telefon og internett fant jeg en rimelig frisør som ikke kom til å brenne av håret mitt.
Så da er det vel bare å si TADA!

Now that's preudy.

And this is my "I'm blond face".

Yeah I know. Awkward pictures. I just thought the "mom smile" would be too scary, and the "duck face" would get me killed.

You're So Pretty When You're Unfaithful To Me

Det er full snøstorm her. Kanskje ikke sånn man normalt ser på film, der hovedkarakterene blir snødd inne sammen med en gal øksemorder, men fortsatt snøstorm. Hvis ikke væregudene snart får en varmere tone, burde jeg investere i et skjerf som kan surres rundt hele kroppen min. Kanskje jeg kan leie en fyr til å gå rundt med vindskjerm og radiator? Hvem vet. Det er utrolig hva mennesker gjør for en liten slant. Uansett. Jeg er redd jeg vil blåse bort i dette arktiske været, forhåpentligvis lander jeg i varmere trakter, som Australia eller New Zealand. Jeg nøyer meg med armkroken til Jermaine Clement. Realiteten er vel mer armkroken til Snøball og en kopp varm te.

Pleide noen av dere, jeg later som det er et flertall som leser, å si "... in the pants" eller "... in the face"? Sånn, "du er så dum!" også ville du svare "du er dum... in the pants", eller "... inn the face". Nei? Ikke jeg heller, men det er rimelig moro å føye til in the pants bak boktitler. "Where the wild things are"... in the pants, Brooklyn Follies in the pants, Oracle Nights in the pants. Gjør det sammen med bokhyllen din, og fortell meg om artighetene.

Sykt infall alert! Jeg fikk plutselig veldig lyst til å bleke håret.

Jeg gjør det imorgen. Jeg skal i det minste gjøre et tappert forsøk, man vet aldri hvordan det blir med hjemmebleking. Tenker det er like greit ettersom håret mitt er rimelig slitt. Jeg kan ikke huske sist gang jeg hadde et stevnemøte med saksen. Det var vel før sommeren. Uansett, jeg skal kjøpe blekemiddel imorgen, kanskje min kjære mor hjelper meg. Sånn nå har jeg skrevet det, nå må jeg gjennomføre. Før ville jeg aldri i livet gått blond, men nå som jeg ligner på Cousin It, tenker jeg "the hell with it".

Well, catch yah on the flipside!

P.S. Jeg har bestilt nye briller!!! Ja, de jeg viste deg. Jeg gleder meg noe helt enormt. De er lilla. Blunkblunk.

I Put On My Rob And Wizard Hat

Dette er visstnok ganske gammelt, men det er nytt for meg. Jeg syntes det var så ekstremt morsomt at jeg måtte dele det med deg. Håper du ler like hardt og lenge som meg.

bloodninja: Baby, I been havin a tough night so treat me nice aight?
BritneySpears14: Aight.
bloodninja: Slip out of those pants baby, yeah.
BritneySpears14: I slip out of my pants, just for you, bloodninja.
bloodninja: Oh yeah, aight. Aight, I put on my robe and wizard hat.
BritneySpears14: Oh, I like to play dress up.
bloodninja: Me too baby.
BritneySpears14: I kiss you softly on your chest.
bloodninja: I cast Lvl. 3 Eroticism. You turn into a real beautiful woman.
BritneySpears14: Hey...
bloodninja: I meditate to regain my mana, before casting Lvl. 8 chicken of the Infinite.
BritneySpears14: Funny I still don't see it.
bloodninja: I spend my mana reserves to cast Mighty F*ck of the Beyondness.
BritneySpears14: You are the worst cyber partner ever. This is ridiculous.
bloodninja: Don't f*ck with me bitch, I'm the mightiest sorcerer of the lands.
bloodninja: I steal yo soul and cast Lightning Lvl. 1,000,000 Your body explodes into a fine bloody mist, because you are only a Lvl. 2 Druid.
BritneySpears14: Don't ever message me again you piece of ****.
bloodninja: Robots are trying to drill my brain but my lightning shield inflicts DOA attack, leaving the robots as flaming piles of metal.
bloodninja: King Arthur congratulates me for destroying Dr. Robotnik's evil army of Robot Socialist Republics. The cold war ends. Reagan steals my accomplishments and makes like it was cause of him.
bloodninja: You still there baby? I think it's getting hard now.
bloodninja: Baby?
--------------
BritneySpears14: Ok, are you ready?
eminemBNJA: Aight, yeah I'm ready.
BritneySpears14: I like your music Em... Tee hee.
eminemBNJA: huh huh, yeah, I make it for the ladies.
BritneySpears14: Mmm, we like it a lot. Let me show you.
BritneySpears14: I take off your pants, slowly, and massage your muscular physique.
eminemBNJA: Oh I like that Baby. I put on my robe and wizard hat.
BritneySpears14: What the f*ck, I told you not to message me again.
eminemBNJA: Oh ****
BritneySpears14: I swear if you do it one more time I'm gonna report your ISP and say you were sending me kiddie porn you f*ck up.
eminemBNJA: Oh ****
eminemBNJA: damn I gotta write down your names or something

Still laughing I bet you are.

We'll play 'em fast and loose...

This sunday was our last performance, which also means it was my final day on stage. Hopefully I'll get back to it later on, but for now I need to prioritize. So because I wrote a fairly long post earlier I'm all typed out. Although since I can't show you an impove dance I'll upload some pictures I took backstage and add some lyrics from Chigaco and Cabaret. You gotta love musicals. Wink!

Give 'em the old three ring circus

Stun and stagger 'em
When you're in trouble, go into your dance

Though you are stiffer than a girder
They'll let you get away with murder
Razzle dazzle 'em
And you've got a romance

Got a little motto
Always sees me through
When you're good to Mama
Mama's good to you.

What good is sitting alone in your room?
Come hear the music play.
Life is a Cabaret, old chum,
Come to the Cabaret.

Put down the knitting,
The book and the broom.
Time for a holiday.
Life is Cabaret, old chum,
Come to the Cabaret.

Doesn't even have an inkling
That I'm working in a Nightclub
In a pair of Lacy pants.
So please, sir.
If you run into my Mama,
Don't reveal my indiscretion,
Give a working girl a chance.

My Fine Feathered Friend

'If you really want to hear about it, the first thing you'll probably want to know is where I was born, and what my lousy childhood was like, and how my parents were occupied and all before they had me, and all that David Copperfeild kind of crap, but I don't feel like going into it, if you want to know the truth.'

I don't know why, but I really like books that focus on the loss of innocence.

You could say I had a rough night so instead of not-not-sleeping, I decided to read “Catcher in the Rye” again, and as always the book did it's magic, and I felt a lot better. It's just one of those books that restores hope. Now, I'm probably not the only one who likes this book, but I am probably the last to hear about J.D Salinger's passing. Which really breaks my heart. Through the years I've grown quite attached to this book, every time something happens I read “Catcher in the Rye”, and things get better, and now the author is gone. It's weird, and unnerving but I guess that life.

You probably know the story: A year after every thing's happened, Holden sits down to tell the story of when he got kicked out of this fancy prep school, got in a fight with one of his friends, took a train to New York, where he asked a lot of weird questions about ducks, went to the hotel, had some drinks with some women at a bar, caught a cab, asked some more weird questions about ducks, went back to the hotel, met a woman who is defiantly a prostitute, after earlier meeting a woman who is maybe a prostitute, then didn't do anything with the prostitute, went to bed, woke up the next day, had breakfast with some nuns, and then I won't spoil the ending. Although I don't know exactly what about the book could be spoiled, I mean like spoiler! Life is hard, and sad.

Throughout the book Holden wonders why he keeps putting on and taking it off this red hunting cap. Poor Holden, you're putting it on because it's your protective shield. Now we could talk about that, or we could talk about how incredibly lonely he feels, like in the beginning of chapter 9, "The first thing I did when I got off at Penn Station, I went into this phone booth. I felt like giving somebody a buzz." So who does he call? Nobody! He has no one to call! It's the equivalent of opening up your cell phone scrolling through your contacts and realizing there is no one on that list who wants to talk to you. No matter who you are or what you do, that is a profound unjokes experience.


Then when he's on his way to the hotel he tries to talk to the cab driver about a question that's really important to his, "What happens to the ducks at the central park pond in winter?", and the cab driver won't even take him seriously. Then he call this girl who is probably most possibly a prostitute, and even she won't talk to him. I mean when you call a prostitute, and she won't talk to you, you're in dire straights. All he's trying to do in pretty much the whole book is talk to someone. So no wonder he needs that security blanket. No wonder he puts on the red hunting cap, after his teacher humiliates him, and only takes it off in situations where grown-ups would make fun of him for wearing it. I mean everyone who's hung on to a stuffed animal for too long, because it provides comfort, understands what the hunting cap feel like to Holden.

Also one more way for Holden to protect himself from the pain of the world, is that he says "you" when he means "I". Like, in chapter 11, when he's talking about holding hands with Jane, and he says, "You never even worried, with Jane, weather your hand was sweaty or not. All you knew was you were happy." Of course he doesn't mean you were happy. You weren't holding hands with Jane, but to put himself back in that situation is so painful, partly because he's remembering the feeling of intimacy with a person, which he no longer has with anyone, and partly because he's remembering that feeling of innocence, of playing checkers and holding hands. It's so painful to remember, that he can't say I. He has to take a step away from it, and say that it happened to you. It's so frakin' sad!

I think we can skip the women, the book is just a wee bit misogynistic, like when he talks about how once you get passed second base, girls lose their heads and can't control themselves. That's a little troubling.

So we could talk about the tension between innocence and experience, and how that red hunting cap, which is the same colour as his dead brother Allie's hair, is this kind of security blanket
for Holden that he holds onto. Or the ducks in the pond, and how nothing ever chances in the national history museum, which is what Holden likes about it so much. And that heartbreakingly sad moment at the end with the carousel, and the hat and Phoebe and everything. But actually now that I've reread the book I don't want to talk about any of that.


I want to talk about what I think is the real purpose of symbolism, and metaphor and all of the tricks that authors use to try to make you believe in stories in a deeper way. Peter Berger once wrote that "the difference between dogs and people, is that dogs know how to be dogs.", and it seems to me that one of the ways we come into this world not knowing how to be a person, is that we don't really know what to do about empathy. Like the weird thing about self-consciousness is that you become aware of the fact that you can never fully feel someone else's pain, and that someone else can never fully feel your pain. I mean the same goes for joy, but since we're talking about Holden we have to narrowly focus in on the pain.

Now that fact that empathy is a limited human talent is a good thing, because our brains are too small and too primitive to function if we're feeling everyone's pain, and everyone's joy, and everyone's excitement, and everyone's loneliness, and everyone's boredom all at the same time. The question is how do we get to a place where we can empathize with each other enough, to take care of each other enough, to get through this veil of tears. And this is where the fact that there are two Holdens in the story comes into play. There's the Holden this story is happening to and there's the Holden who's telling us about it. The Holden this story is happening to is almost a total failure at getting people to listen to him. Basically throughout the book he walks around, meets some people and tries to get them to listen to him, but they refuse. Then towards the end you think there's finally an adult who's actually finally going to listen to him, but then Holden wakes up to find the guy patting his head, and it's totally creepy and hugely sad. And if that's you're only Holden I have to say I don't see a lot of hope in this novel.

What I see in the Holden who the book is happening to is a kid who's alone, and afraid , and scared, and who no one hears, and who no one ever bother to listen to. Now you can blame this on the people that Holden reaches out to, or you could blame it on Holden himself. But the fact of the matter is it's no one's fault, because it's not our fault that empathy is inherently limited. Everyone in the book including Holden is self-involved. But they're self-involved, because that is the nature of being a person. So if you only think about the Holden who the story's happening to it's pretty frak depressing. It's when I think about the other Holden that I get hopeful, because a year later he's writing a story about the person he was and the way he writes the story makes us care. Now we are able to listen to him. Now we are able to empathize, that's the miracle of text I would argue, but it's also the miracle of non literal communication. The hunting hat, the movies, the carousel, that's his way in to us. That's how he gets inside of us and makes us care, makes us believe in him. Makes us realize that he is a person in the same way that we are. So all that "English class stuff" that students say ruins books, is actually Holden way into us, and our way out of ourselves.


'You know what I'd like to be? I mean if I had my goddam choice?'
'What? Stop swearing.'
'You know that song "If a body catch a body com'in through the rye"? I'd like-'
'It's "If a body meet a body coming through the rye"! Old Pheobe said. 'It's a poem. By Robert Burns.'
' I know it's a poem by Robert Burns.' She was right though. It is a body meet a body coming through the rye.' I didn't know it then, though. 'I though it was "If a body catch a body"', I said 'Anyways, I keep picturing all these little kids playing some games in this big field of rye and all. Thousands of little kids. And I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where their going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I'd do all day. I'd just be the catcher in the rye and all. I know it's crazy, but that's the only thing I'd really like to do. I know it's crazy.'

Well it wasn't crazy.
Thank you.