Tuesday, January 22, 2013

I'm finally here!

Hjernen er litt mushy, så vi får se hvordan dette går.


Jeg er endelig framme i Sydney og man skulle ikke tro det men det er mye som har skjedd. fly turen tok 31timer og 50 minutter, which is a long fucking time... på flyet til Beijing ble jeg kjent med mannen til venstre for meg og vi fikk turen til å virke korter. I Beijing traff jeg ei jente fra Sverige som jeg hang med hun skulle videre til Melbourne for å jobbe og treffe venner, så jeg skal prøve å stikke innom henne når jeg er i melbourne selv. Vi ble etterhvert kjent med ei anna jente fra Sverige, som var minst like hyggelig og den 7timer lange layover var ikke så ille som jeg hadde fryktet.

Endlig framme i Sydney og jeg vet ikke hvordan jeg skal får uttryke gleden min. På flyet, rett før landingen, hadde jeg en helt usaklig frykt over at jeg ikke ville slippe inn i landet. ved passkontrollen mente mannen med makten at jeg ikke lignet på pass bildet og måtte ha en second oppinion. Heldigvis ble de enig om at jeg er meg. vi fikk et gul kort som måtte fyllest ut på flyet itillegg og det er det helt latterlig spørsmål og formuleringen er merkelig. Are you a convict eller har du holdt på med krimialitet. Altså dette er Australia det burde ikke være et problem. Hø. Hø. That's not funny Merete!

Første inntyrkk av byen er at menneskene er velidg hyggelig og det er veldig mange asiatere her. Det er som å være i Asia liksom.

Uansett, jeg prøvde å legge meg ned og få en time på øret, men det var ikke bare bare. Byens kall var sterk. Så jeg tenkte jeg skulle ta en tur til Operaen og Sydney Harbour Bridge. I følge kartet var det ikke så langt men det var heller ikke målestokk på det. Jeg var temmelig ferdig da jeg endelig hadde fullført målet mitt. jetlag og verkende kropp spiste jeg lunsj på en food court inærheten av George St. Jeg vender meg nok til enen byen, men jeg savner Oslo alle jeg kjenner. Huden min lyser opp i solen som om jeg er Mr.Burns etter en av behandligene sine. Dagen ble avsluttet i Hyde Park, etter det dro jeg til herberget for å sove en time som ble til 5. Nå har jeg klart å bl trøtt igjen så vi får se om jeg ikke får sovnet nå.





Det er fremdeles mye å se og mye å gjøre.

Thursday, January 17, 2013

Journal entry: Packing

I dag kan oppsummeres i ett ord: pakking.

Jeg ble endelig ferdig med å pakke ryggsekken og ble positivt overrasket da jeg fant at med alt jeg vile ha med, etter litt soul searching for å fjerne det unødvendige, veide sekken omtrent 13 kg. 13 kg en fantastisk vekt å bære på ryggen i 30 dager. Jeg skal ta en titt imorgen for å sjekke at det kun er nødvendige ting med i sekken men inntil videre er jeg fornøyd. Det var ikke lett, jeg har måtte handle inn ting og tang hvertfall tre ganger.

Hadde et lite avbrekk innimellom pakkingen... 
Jeg fikk så mange fine negllakker av en venn av meg i julegave.
Cheshire nails. Hearts Alice in Wonderland.

Her er en oversikt over hva jeg har med for turen i. Dette er vel mer for at meg selv slik at jeg kan redigere innholdet neste gang jeg ut på tur.

Converse
Tur sko
Caps
1st aid kit
Diverse piller, you know vitaminer osv..
antibakteriell hand rub
Shampoo
Balsam
Neglklipper
Pinsett
Tanbørste
Tannkrem
Kamera
lommelykt
Vekkeklokke
Mp3 spiller
Day pack
Skaplås:2
lese bok
jornal + pen
Varmeflaske
Pengebelte
Linser
Solbriller

KLÆR:
Ett sett med pen tøy ettersom alle sier at man bør ungå å se ut som en turist i storbyene.
- pen tynn genser
- pen shorts
- strompe
- pen topp

Topper m/stropper: 2
Sports BH: 2
BH: 2
Sokker: 7par
Tynn langarmet genser: 2
Truser: 11 (exesive I know.. but I'll be without washing maching for 11 days. The sink and pants is a good time, the sink and panties not a good mix)
Leggvarmere
Bikini
Bukse
Trengingsbukse
Skjerf
Microfleece genser
Håndkle
(skulle ønske det var en kollonne funksjon på denne bloggen.. kremthostkremt...)

Så etter at det var gjordt kunne jeg endelig begynne på å gå gjennom ting jeg skal ha med for resten av oppholdet. Det er jeg ikke helt ferdig men nå er alt i koffereten for andre gang, og det er en fin start. Håper jeg...


P.S. Så har jeg overført musikk til mp3-spilleren i tillegg. HIHI! Jeg har vært så effektiv idag...

Wednesday, January 16, 2013

I'm going on an adventure.

In about 4 days time I will be leaving this life for a temporary other. Sure, that sounds dramatic but it is how I can be describe how I feel about this epic journey. For it is not just a simple easygoing vaction with either family nor freinds. I shall be alone, making friends along the way. Hopfully social interaction will be easy to acheive. It will be a journey where I push myself, and with any luck grow as an inlightend individual completely reliant on myself. Atleast that is the sort of result I would like.

I've never traveled alone. In my younger days at camp or sleepovers, I wouldn't worry as much as the other kids for I knew I would see my parents soon agian. The only homesick I felt was when my lonliness became all to appearent. What can I say, kids are assholes. But those days are several identity crisis' away. I feel now that I'm almost complete as a person, acouple more years And I'll be finished learning the tough part about who I am, and more importantly who I wish to be. Which is part of why I wanted to join the exchange program to a land so far away it take two days by air travel to get there.

I figure if I can survive in on a continent that has evolved in an extremely poisonous way I think I can surive anything. We are talking about a country that has in an extreme attempt evolved some of the most poisonous species in the world. There of the box jellyfish, beautiful and deadly, having cause upto 5567 recorded deaths since 1954. It has a venom that attacks the heart, nervous system, and skin cells, and is overpoweringly painfull. I am presently reading a book by Bill Bryce, an author I recommened at the fullest, it is tittled Down Under, where he writes about a boy fullish enough to intentionally oversee the Box Jellyfish warning. Needless to say he was going to have a bad time, but the thing that really got to me was that eventhough he was unconsion he was still screaming out in the most horrific non-human cry. Now, I love a good horror story, slasher you name it I'll see or read it. These things frighten me however that story chilled me to the bone. I'm not loking forward to first hand interaction with all the dangerous speicies residing in Australia, aside form the cute cuddly koalas, and hopefully some quadruped reptilians.

I wanted to right down some of my expectations about the trip.
Firstly I think I'm going to die, I fear I won't be able to overcome the different obsticle that will arise. This is where I am turning to my extremely unreasonable fear of dying hoping my inate surviver's instinct will save me. I'll be fine because I have to be fine.

Secondly, I think all Austrlians are unreasonably nice, and easygoing all the time. Some being very into barbequeing the shit out of everthing and anything the come across. othes very crocodil dunde. I heard most Australians aren't used to iorny or sarcasim, that's going to be interesting. I shall have to be abit more cautious. Stereotypes are not always correct, and I looking forward to getting a feel of how Australians are. I'll probably still think they're awesomely awesome and awfully nice by the end of my stay.

Lastly, I think everyone at the different hostels I'll be staying in will be interesting divers. I'm hoping atleast. I'm going to try to jott down all the different nationalities I met along the way. They say one learns more when interacting with different people, and it will be interesting to hear about there take on thing.

I am extremly enthusiastic about every part of my stay, hopefully finding an apartment will be easy as pudding. I say apartment but all I need is a bed to sleep in, a desk for study, and access to a bathroom and somesort of kitchen. Typing this I realize that's a lot to ask for but it'll work out, it has to work out.

Here goes nothing...