Monday, October 18, 2010

Super Creeps

Da har det gått hele to uker siden sist jeg blogget og du vet hva det betyr. Akkurat jeg har bodd alene i 14 dager, give or take et par søndager gjemt i armkroken til ma mère. Heldigvis har jeg begynt å vende meg til eremitt-livet, der jeg istedenfor å ha en dype religiøs dedikasjonen, stikker snuten dypt inn i bøkene og sleiker til meg hvert ord. Nå, hvis jeg bare hadde klart å lagre det i minnet ville alt vært fryd og gammen.

Det har ikke skjedd så mye egentlig, jeg har prøvd å vaske vekk den rare lukten i hybelen min. Jeg nekter å gi opp, inntil jeg har overvunnet ondskapen! Annet enn å vanquish foul-smelling demons, leser jeg, sover litt og passer på at brødet jeg spiser ikke er muggent. Jeg har på følelse at muggent brød ikke er det samme som mugg ost, så jeg prøver å unngå en gjentagelse. Jeg var på RF-hyttetur i helgen, det var rimelig koselig. Wink wink. Nudge nudge. Say no more. Det var en ekstremt creepy tannlege stol nedi kjelleren. Den hytten ville passet perfekt for en skrekkfilm.



Jeg burde egentlig lese biologi akkurat nå, men jeg har ikke så veldig lyst til å lese om uekte dyr, det er forsåvidt ikke derfor jeg ville studere molekylær biologi og biologisk kjemi. Jeg skjønner at jeg må ha noe biologi det er underforstått, det er tross alt halvparten av studienavnet. Jeg har heller ikke noe problem med biologi, det eneste er at det ikke er noe nytt iforhold til pensumet på Bjørknes. Jeg hadde håpet det ville være mer relatert til den molekylære delen. Jeg vil begynne å studere det jeg har søkt meg inn på, men istedet virker det som jeg må pløye meg gjennom to år med matte, fysikk, biologi og generell kjemi før jeg kan begynne på den morsomme delen. Jeg håper virkelig grunnlaget er viktig og ikke minst brukbart. Jeg kommer til å bli rimelig hissig dersom jeg ikke får bruk for det videre. Jeg får prøve å lese et kapittel før jeg legger meg.

Sleep tight cyber space!

Monday, October 4, 2010

Dag 1

Idag var en dag. Jeg føler meg helt apatisk til måten dagen har behandlet meg. Det har på ingen måter vært en god dag og jeg er glad den snart er over. Det eneste jeg har lyst til å gjøre, er å slenge dynga over hodet og falle inn i en dyp tornroseaktig dvale. Uheldigvis ville jeg neppe kommet i bedre humør dersom tungen til en mann i strømper bestemte seg for å erobre gjekslene mine, så jeg får heller nøye meg med nattero og håpe at sinnstilstanden er blitt hakket mer lystig ved daggry.

Det er utrolig deprimerende å bo alene.