I Find These Truths To Be Self Evident

Da sitter jeg her igjen, etter å ha gitt opp på en natt med udødelighet. Det eneste jeg lurer på akkurat nå er hvorfor i helvete jeg la kontrolleren like ved stereoanlegget, istedenfor på nattbordet der den egentlig skal ligge. Hva er vitsen med å ha en fjernkontroller, dersom man likevel må bevege seg bort til anlegget. Så mens jeg vurderer om turen er verdt det skal jeg blogge litt.

Jeg fant nettopp ut at turen er verdt det, og mer. Det er så herlig å høre på den fantastiske musikken min.

*Sett inn dårlig innledning til et enda verre innlegg*

Jeg hater å sove, mens jeg er syk. Jeg hater å spise når jeg er syk. Jeg hater å snakke i telefonen når jeg er syk. Jeg hater sterkt lys og lukt generelt, når jeg er syk. Jeg hater Alle Elsker Raymond, til vanlig, men spesielt når jeg er syk. Jeg kan ikke fordra å snyte meg, selve handlingen sender frysninger dansene nedover ryggraden min for ikke å glemme lyden av herligheten. Jeg hater å nyse, når jeg er syk, mest fordi jeg nyser på en voldelig måte. Spesielt hater jeg å nyse på bussen, alle passasjerene begynner med ett å lete etter kilden og forbanner deg for hver minste mikroskopiske organisme man har slengt fra seg. Jeg vet de gjør det, fordi jeg gjør akkurat det samme, men med tanke på alle de andre bakteriene som befinner seg der er vel en syk person heller en fontene av renslighet. Jeg tenker alltid på biokjemisk krigføring, når jeg er syk. Det er kanskje ikke så merkelig når det følelse som Einstein har detonert en atombombe inni hodet mitt.

Det eneste jeg liker å gjøre når jeg er syk er å grave meg ned på rommet, skru musikken på døvende høyt og lese, men jeg kan ikke gjøre det. Jeg må nemlig ut av huset og gjemme meg på bussen, for å få med meg de verdifulle timene på skolen. Grøss. Jeg er ikke vant med å være forkjølet. Ikke siden barneskolen har jeg vært så... flytende. Vakkert, ikke sant? Vanligvis har jeg en fin og tør halsbetennelse, jeg har blitt vant å leve med en vond hals. En vond hals har jeg blitt en mester på å håndtere. Jeg savner den forbannende sykdommen. Forkjølelse er så ubeleilig, man ikke gjøre noe som helst uten å miste en del av verdigheten sin.

Jeg hater å være syk.

Yours Truly,
Awkward Llama