A little something something, for a little someone someone...

It's all I have to bring to-day

~ Emily Dickinson

It's all I have to bring to-day,

This, and my heart beside,

This, and my heart,

and all the fields,

And all the meadows wide.

Be sure you count, should I forget, --

Someone the sum could tell, --

This, and my heart, and all the bees

Which in the clover dwell.

Merket at det var en stund siden jeg hadde nevt Frøken Staver og hva er det? Jo, det er ikke bra. Så mens jeg leser til THE Teori prøve, er det like greit å blogge litt om whats on my mind. Nemlig Jeppe, sjokkerende I know. Selv om innlegge ble litt oh what's theword kort, må jeg virkelig hit the books!

An Orphan of Silence

Fire and Ice
Some say the world will end in fire,
Some say in ice.
From what I've tasted of desire
I hold with those who favor fire.
But if it had to perish twice,
I think I know enough of hate
To say that for destruction ice
Is also great
And would suffice.

...................................................................................................- Robert Frost

One of my favorite poems, it's so personal, yet universal...

Frazzel... Bedazzel...

Tror aldri jeg har vært så stresset som jeg var på fredag. Fant ut at jeg måtte ta THE teori prøve før 2 februar, dersom jeg ville ha mulighet til å ha 7 feil. Etter den datoen blir det redusert til 5 feil. Som om prøven ikke er vanskelig nok fra før. Det er så enkelt for Vegvesenet å ta hevn på oss dødelige gjennom den prøven. Jeg ser det for meg, de sitter i pausen sin og tenker: hvordan kan jeg ødelegge teen spirit idag. Så tegner de opp et lite "hjernekart", som læreren min liker å kalle det der en fjompenisse kommer på den geniale ideen om å tukle med kriteriene for bestått. Needless to say gikk meste parten av dagen med til å pugge for den stygge andungen. Målet er å ta den på onsdag. Om ikke det skjer, kan jeg like godt gå bak skjulet og ja... On a lighter note kommer det til å gå bra fordi positive tanker kommer langt her i verden. Det er nesten som å si Ja, nå skal jeg tenke bort krig. P.S. Før denne traumatiske nyheten avslørte seg, tegnet jeg dagens (fredagens) selvportrett. Så altfor passende, skulle nesten tro jeg var synsk.

Åh vent, sa jeg at jeg aldri før har vært så stresset som på fredagen? Det jeg mente å si var, jeg aldri har vært så stresset før idag. Blodtrykket har virkelig fått kjørt seg en tur i det siste. Idag skulle jeg møte opp på jobb kl. 8. Vet du hva som skjedde? Jeg sto ute i snøstormen en halvtime for så å måtte gå hjem igjen. Det er nesten 2 timer i snøen, håret mitt hadde isbiter i det (syntes det var så artig at det måtte deles) grunnen jeg var left out in the cold vet jeg ikke, men ingen svarte da jeg ringte. Jeg vet hva du tenker... Evil reincarnate! Det lille prosjektet mitt var i ferd med å dø, inntil Stine fra Hovseter fikk tak i sjefen hennes Stian, som kontaktet the mothership, som fant Itt, den nye sjefen min, som endelig hadde krabbet ut av hulen sin og dro på jobb. ICA it's a team effort! Don't you just love it. Når det gjelder lønnen min må jeg vente enda en måned til. Syntes dagen har vært relativt komisk og full av overraskelser.

I går hadde Magnar bursdag, YAAAY! 23 år and still kicking.

Beyond my border...

Ja, jeg leste nettopp det siste innleget til Jeppe, noe jeg ikke burde ha gjort. Ettersom det bare fikk meg bare til å savne han enda mer...

I got your letter today

And I miss you all so much, here

I can't wait to see you all

And I'm counting the days, dear

I still believe that there's gold

At the end of the world

And I'll come home, to Illinois

On the day after tomorrow

It is so hard, and it's cold here

And I'm tired of taking orders

And I miss old Rockford town

Up by the Wisconsin border

But I miss you won't believe

Shoveling snow and raking leaves

And my plane will touch tomorrow

On the day after tomorrow

I close my eyes, every night

And I dream that I can hold you

They fill us full of lies, everyone buys

About what it means to be a soldier

I still don't know how I'm supposed to feel

About all the blood that's been spilled

Look out on the street

Get me back home

On the day after tomorrow

Selv om denne sangen handler om en soldat, ute i krigen som skriver hjem. Må jeg si at den beskriver lengselen min til punkt og prikke. Det sies at "distance makes the heart grow fonder", but I doubt fondness makes the heart grow distant. I'd take closeness over distance any day of the week...

Tom Waits - Day After Tomorrow

President Obama's Inaugural Address

In light of today's historic events, it seems fitting to post a little something something regarding today's circumstances. A lot has happened today, there was the burial of Arne Næss, the baptising of Emma Tallulah, and perhaps the most important event of all Barack Obama's inauguration. The world stood still as it watch America swearing in her first black president. For just a second time had stopped.

Today a series of unusual events took place. Against all odds a black man has been elected, mostly because of the efforts of the media that had been disposed to his candidacy. It was long believed that the Republicans would have a much easier time to defeat him, therefore the spin cycle was set on full to change the public opinion. Money would be no issue.

Barack Obama made history today. History that for once, rubbed us all the right way. Obama's inaugural address was based on trying to create a new era of responsibility, where he urged the American people to step up to the plate, so to speak. "Given the crisis that we're in and the hardships that so many people are going through, we can't allow any idle hands," Obama said during his speech "Everybody's got to be involved. Everybody's going to have to pitch in, and I think the American people are ready for that."
... Well I guess only time will tell, if that last part will ring true.

As the next President of the United States, he was making a commitment to the people. That the government would not fail the people. But he can't do it alone, and neither can Michelle, he's wife. The government can only do so much. It's up to the people to get things started, instead of sitting around and complaining. If you spend you're life waiting for someone to fix the problem for you, it won't get done.

We see him now. Far too young, much like our hopes and dreams. Still there is a force in his eyes, caught by the camera lence, as he begins his speech. Looking out upon the sea of faces he exhales before he begins...

“My fellow citizens and citizens of every country in the world, I had a speech prepared for me today. It was filled with all of the rhetoric that I have been compelled to utter in these many months until this moment. I did not know until I looked at it in my hands that I could not in good conscience deliver it. Change and the presence of realized hope cannot depend on words for their accomplishment. Change and hope that are not real will never come to pass. We achieve instead… only some new variation on a theme. We merely paint the existing structure with a different face and nothing changes but the appearance...”

We watched Barack Obama being sworn in by the Chief Justice of the Supreme Court. The air overflowing of awe and expectancy. Everyone watching, listening and wondering. Is this the new Camelot? Has America finally turn a corner? Is hope real? Is change a possibility? Do dreams come true? Here in another moment of great national trial, with enormous challenges at home and abroad… Do dreams come true? Is change a possibility? Is hope real?

The monumental inauguration of the first African American president was covered like no other, not to mention the attendance that when throw the roof. Although it must be said, that Obama is living proof of how little the world has evolved. This been said I do believe that, even with all chaos inherited from the bush administration, Obama can fix some of the problems America faces to day, let alone the world. Although there is a shred of doubt lingering in the back of my mind. How will Obama be able to accomplish all he has promises, when he's neck deep in luggage from the previous administration. Four years isn't nearly enough time! Hopefully he'll have a second term, or maybe not, maybe Obama is a rock rapped in shiny paper. I think it's dangerous to idealize a man as much as people seem to do. He lifted our hopes, and in return we placed him on a pedestal. It remains to be seen if he'll keep on the beaten path of trail off, and get lost. I don't think our heart can take another let down.

Now that I have taken you to the dark side of the moon, let me bring you back into the light. I hardly doubt that Obama will fail us. There's too much riding on his presidency, and it doesn't seem like he's every failed in anything. I'm glad he won the election, McCain seemed to be somewhat of a hothead, who would have probably died within the year, leaving the brutal and moronic Sarah Palin in charge of the “Free” world. Something that still gives me nightmares at night. Can you even imagine what would have happened? It would be the beginning of the end of the world as we know it! Here is were I leave you, let me just make sure I have cross all my T's and dotted my I's. If Obama achieves even half of what he promises, that will be sufficient enough.

“I say to you today, my friends, o even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. IT is a dream deeply rotted in the American dream.”

- Martin Luther King Jr.

Obama's inaugural address

Till We Walk Across the Bridge

I got chills, they're multiplyin'...

Noe må gjøres med inneklimaet på skolen, det er faktisk varmere ute. Siden det er dårlig luft inne er det alltid en tulling som åpner ett vindu, men gjerne fler og dette er forsåvidt greit, hadde det bare ikke vært three degrees below freezing! Når vi er inne bruker vi innestemmen, hvorfor kan vi ikke bruke inneklærne også? For litt siden prøvde skolen, eller jeg brude si elevrådet å få et godt og varmt inneklima, men med engang fingrene var tint slo de søren meg av varmen. Dæven døtte sykkelstøtte sier nå jeg! Det er vinter, mer varme til folket!

Apropos tullinger som åpner vinduer, det skjedde igjen. Jeg lukket det for en grunn... Dette er helt dødfødt.

I dag måtte jeg kave meg gjennom en meter med snø. Kanskje mer til og med, det rak meg opp til kneskålene. Bra, jeg hadde tatt på gamasjer eller så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, helt sikkert blitt reduced to tears. En tilfeldig forbipasserende hadde nok funnet meg frosten ihjel, ved postkassen vår. Selv om jeg kom en halvtime for sent til timen, må jeg innrømme at det er koselig med snø. Hadde det bare kommet tidsnok for julefeiringen, men da blir det skitur med pappa i år også og hva er det? Jo, det er bra. Det er alltids morsomt å feste to planker på beina og stake seg framover, mens man ber til gud om å ikke dø i nedoverbakkene.

Fremdeles 11 dager igjen, til Jeppe tar turen ned. Det virker som en evighet siden jeg så han sist, men allikevel følelse det som om det var igår. The countdown continues..

Blog about it!

Dere husker kanskje at jeg nevte i det forrige innlegget mitt, at jeg skulle dokumentere 17.januar 2009? If not, then it's time for a flashback people! *Blurry shimmer* "Jeg vil dokumentere hele dagen, fra jeg har stått opp til jeg har lagt meg, ved hjelp av bilder. Håper det blir en spennende dag. *Blurry shimmer* Er hukomelsen på plass?Brille-fint, lets the games begin.

Dagen Lydspor:
Katy Perry - Hot'n'cold
Simon and Garfunkel - Mrs. Robinson

Dagen startet rolig nok, men den er ikke helt det samme uten en klassisk bowl of All Bran. Fikk til og med plass i den travle dagsplanen, to do my bit, and save the envirment. Med andre ord, skyll, brett og stapp! I quickly got dressed, and jumped in the car. Vi skulel nemlig til Sandvika og gjøre noen erender. Blant annet kjøpe en ny vinter jakke, som var mer opptatt av å holde meg var og mindre villig til å åpne seg, mission complete! Deretter skulle vi, altså mams og meg finne bursdags gave til bror, teppe til bestemor, kokosbolle til pappa (som er syk, stakkar) og blek til den trofaste printeren vår. Needless to say, var dagen meget fruitful.

"Hjem, hjem der jeg bor, der dyrene hyler i kor." Da vi var kommet hjem, som du kanskje alt har skjønt, slo jeg på data'n og logget på databasen av msn og pratet med med Mr. Studmuffin. Da klokken var slagen dro jeg til Anine, and we party like it was 1699. Det var dans, musikk, bilder, and so much more!

Føler at jeg befinner meg midt oppi en final countdown. Nå er det 11 dager igjen, til jeg får se Jeppe face to face. Msn er sånn helt midt på treet, med det slår ikke the real thing.

Postcard From A Hooker In Bærum

Ettersom det forrige innlegget mitt var preget av syting og klaging og tanker from all over the place. Tenkte jeg at dagens innlegg kunne dedikeres til noe litt annerledes, nemlig morgendagens blogg pluss dagens buss opplevelse.

La oss starte på slutten og jobbe os tilbake.. Etter en lang og slitsom dag på skolen, tar jeg som oftest 732, Fossum-Ila, hjem. Selvsagt har bussene variert. Siden det er et hav av busser som kan velges, men videre inn i valget skvaler går jeg ikke. Nemlig fordi det er 732 som er bussen i mitt hjerte. Det er også den bussen det skjer mest på. Nå det kan hende jeg ikke alltid har rett, så det er bare å si meg imot. Dersom dere mener annet, men feil tar jeg aldri. For i dag, på vei hjem, mens jeg satt og leste til teorien (altså tørre trafikkregler og bilens finmotorikk *gjesp*) ble jeg riktignok "pokét" av en eldre dame, nå jeg sier eldre men hun var sikkert ikke mer enn 40 år gammel. (Glasses and grey hair really does through ones judgement, off course.) "Leser du til teorien?"... Way to state the obvious.. *Puts on a smile* "Jaa, det gjør jeg." "Skal du ta lappen snart da?" No shit, sherlock, I mean she's a frikin genious. "Ja... Eller jeg skal prøve..." Og dette var begynnelsen på et vakkert forhold, som varte helt til hun måtte gå av på Bekkestua. Vi holdt oss for det meste innen for tagningen av lappen, eller kjøring generelt. Blant annet hvordan hun opplevde å ta lappen. Jeg må innrømme jeg stusset litt over at hun hadde lappen men tok allikevel bussen, hun er vel en ordentlig tree-huger og sånt liker vi. Spesielt nå som ordet global oppvarming har helt forsvunnet fra menneskers ordforråd. Det virker ikke som vi gjennomfører noen verdens ting. Det eneste vi gjør er å prate om det, og håpe på det beste. For da går det kanskje bort av seg selv. Ingen er villig til å ta ansvar og da er det heller ingen som prøver å rette opp i problemet. Det er ikke lenge siden global oppvarming brant på tungen til alle mann. Det ble lagd film om, hvor enn man gikk så man oppslag på oppslag. Jeg trodde virkelig vi hadde ødelagt verden fullstendig og nå skulle vi får vår rette straff. Media kjørte på med nyhets innslag om isbjørner som drukner, havnivået stiger, jordens gjennomsnitts temperatur stiger. Alt var meget fryktinngytende. Media fråtser ved munnen med engang det er noe nytt og katastrofalt som skjer i verden. De gravde til jordens kjerne og videre ned til Kina etter mer de kunne si om Tellus sin influensa, også hva skjedde? Har noen funnet opp en kur jeg ikke vet om? Sist jeg sjekket var det fremdeles et problem...

Vet du hva som skjedde? Folk gikk rett og slett lei. Altså etter noen måneder med Al Gore var selv jeg klar til å spy. Og Det det forsvant krisen ut av nyhetsbildet, sakte men sikkert. Heldigvis trengte vi ikke bekymres oss for en helt blanke sider i Verdens Undergang. De fant noe helt "nytt" som de kunne bite seg fast i, for så og tvangsfore oss med atter en apocalypse. Det er jo alltids en eller annen krig som er ute å går. Det er som de har en deltidsplan for oppmerksomhet, ja Midtøsten for januar, februar og mars, Afrika kan får april og mai og blablabla, med noen korte innslag av "Hvordan Tonje fant kjærligheten" og "10 Enkle måter å gå ned i vekt". Akkurat det sier nok litt om hvordan verden har utviklet seg. Media tar kun de nyhetene som er beleilig for dem selv, der og da. Er det rart at hjernen vår har sluttet å vokse i størrelse, når mennesker fremdeles tror George Washington hadde tenner lagde av tre. Hvor initiativet! Hvor er alle hverdag helten når man trenger de? Hvorfor glemte Jeppe å kjøpe brød og hvem er virkelig denne Jeppe. Vi går rundt og loker, mens vi tror at alt vil ordne seg, vare gi det litt tid. Det eneste gang folk reagerer på er når en stor tragedie tar sted, og selv da blir det bruke mer tid på the aftermath og hvordan man kunne forhindret det. Så plutselig skjer det noe i Korea, og alle øyne skifter retning. noe som gir skurker, tyranner og annet ondskap fritt spillerom. Jeg leste en gang at Norge var et av de mest korrupte landene i verden. Man skulle tror Amerika var over oss, men det er feil. Apropos Amerika, visste du at Oslo er mer farlig enn The Big Apple? Kanskje Norge burde prøve å lappe sammen sine egne affærer før vi begynner å tukle med andres...

Du har nå vært vitne til en av Merete's crazy tankesprang og jeg håper du fikk noe ut av det.Så for del.2 som egentlig er nr.1 Jeg har alt planlagt hva det neste innlegget mitt skal baseres på. Jeg vil dokumentere hele dagen, fra jeg har stått opp til jeg har lagt meg, ved hjelp av bilder. Håper det blir en spennende dag.

...Kort og godt...

Song of the blog:

Michael Jackson - Earth Song

As if...

"There's still a little bit of your taste, in my mouth
There's still a little bit of you laced, with my doubt
It's still a little hard to say, what's going on

There's still a little bit of your ghost, your witness
There's still a little bit of your face, I have not kissed
You step a little closer each day, that I can't see what's going on

There's still a little bit of your song, in my ear
There's still a little bit of your words, I long to hear
You step a little closer to me
So close that i can't see what's going on"

Jeg syntes den sangen, ihvertfall de tre versene er så fine.

Også har jeg *kremt* synget på den i hele dag til Kathinka sin stor skrekk....

Hvorfor må man hele tiden oppleve motstand? Vel, riktignok ikke hele tiden. Kun en gang i uka, og annenhver helg. Merkelig, ikke sant? For da kommer motgangen... Da skal det som egentlig var en kjempe bra dag slash uke, slenges opp i luften og lande på den verst tenklig måten. Kun fordi naturlovene sier: ''It's your turn to burn!''. Da skal man motarbeides SÅ til de grader. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Det frister å rømme de dagene, for jeg har gått lei å bli kverulert med, på ting jeg VET jeg har rett på, eller krangle om HELT unødvendige ting. Selvsagt må man ha litt motgang, men at noen konstant dunker meg i hodet med en stein... Nei, takk og farvel, det overlever jeg fint uten. Dere har helt sikkert opplevd det selv...

Sail away with me honey...

Dette ble riktignok et litt hissig innlegg, så det må jeg bare beklage. Det er blitt skrevet litt 'in the heat of the moment'. Burde sikkert ha ventet til i morgen med å blogge, men hvem gidder sånt. Det er vel egentlig rimelig teit å klage, jeg har det jo veldig bra. Jeg har verdens beste bestevenn og en god gutt som har forhekset meg. Er nok bare litt stressa, med alt som skal gjøres på skolen, jeg har selvfølgelig ventet til siste mulighet... Igjen. For ikke å glemme jobben min som har greid å kludre til kontrakten min. Endelig fikk jeg vite hvorfor jeg ikke har fått lønn på tre måneder. Syntes det er ganske komisk. Anywho.. Enough about me, more about you! Hvordan har dagen din vært?

SoNg Of ThE wEeK:
Puddle of mudd – Blurry
Den sangen greier, selv etter 5 år å fremkalle sterke følelser i meg.

Jeg må ha men en til sang..
Blur – I'm Just a Killer for Your Love

P.S. Here's a little fun fact for yah, det venstre øye mitt er så tørt at det lager lyder når jeg blunker. Kanskje jeg budre vurdere Dailies Aqua Comfort Plus... Just a thought.

Unsystematic

I dag vet jeg ikke helt hva jeg vil blogge om, men det er tydelig at jeg alt har valgt å skrive på norsk. Så da var vel en av de store avgjørelsene tatt. Pew! Utslitt allerede... Jeg kan ramse opp noen av de tingen jeg tenker på this very second. Jeppe, tatovering, skole og platekompaniet. Ja dette blir bra.

We inturupt these messages... Gratulerer med dagen Elizabeth! 18 år allerede. My! How time flys when you're having fun!

La meg se, hvordan er det best å starte.. tja det er vel på begynnelsen. Det var en gang ved slutten av 2008... Tidligere har jeg nevnt at jeg skulle feire nytt år's aften med venner, retter sakt hos Anine. Vi skulle først være 15 stykker, så krympet antallet til 5. Det er greit nok det, men etter den fantatiske BigBang konserten "From acid to zen and back agian", ble vi kjent noen nye mennesker.. To make a long, boring story short. Tok han med seg noen venner (åtter for dere som VIRKELIG er intressert, sånt liker jeg) Enter: Jeppe og en haug med masse andre artig typer. Vet ikke helt hva man kan si om en som Jeppe. Han studerer oppe i Trondheim så det er vel øyerykning nok. Heldigvis kommer han ned hit om 16 dager. Not that anyone's counting.. Da blir det "Casablanca" og "Blues Brothers". Savner den gutten...

Jeg har ønsket meg en tatovering siden ja, guden vet og Miami Ink har sikkert bare forsterket ønsket. Den serien er ganske intresant, liker spesielt Kat von D og Ami og vel alle egentlig. Så derfor vurderer en liten drage ved hoften, men igår kveld var jeg ikke like sikker lenge. Kanskje jeg bare skal skrive Bærum babe nedover armen. Tenker det vil slå ann.

Så var det skole, får frysninger bare ved tanken. Vi har nettopp startet det andre semestere og allerede trygler jeg om nåde. Det var ikke akkurat snakk om en hyggelig overgang, åh nei her stater vi rett på. hardt og brutalt. Vi fikk et fint lite lass med arbeid og det har ikek stanset siden. Ettersom skole er så deprimerende, skal jeg ikke si annet enn det er litt over 5 måneder igjen. Frihet!

Som dere sikkert vet har jeg bitched and moaned om å få jobb på enten Hobby Larson eller Platekompaniet og vet du hva? Nå er det mulig å søke jobb på platekompaniet.

De siste bitene her ble litt korte, men det er kanskje like griet. Vi vet alle at aldri vil få meg en tatovering, smerteterskelen min er altfor lav.

...og om litt er kaffen klar.

Qoute of the day:

"It's better to wear, out than to rust out."

-Richard Cumberland

The End