No e dæ bærre 4 dagæ igjæn tell eg ska reis tell Trondheim ilag mæ ho Kathinka å vi ska no bærre kos oss! E jo heller itje dumt at eg har fåd lønning. Glær meg som ein unge allereie! Sku no egentle ventæ på at hælgæ sku skjæm før eg brukt dænna her, mein det æ nå bærre toillbaill å vent.
Ja hva er det jeg kan si om dette bildet her da. Alle vet jo at jeg elsker denne fortellingen, ''Alice in Wonderland'' og alle film adapsjonene siden den gang. Som dere sikkert alt har skjønt er dette en filmplakat av Disney versjonen. Jeg fant bildet mens jeg bladde gjennom gamle filmplakater på nettet. Elsker jo sånne ting. Har alt startet en liten og beskjeden samling på to plakater. ''Alice in Wonderland'' og ''Phantom of the Oprah'', begge som teaterforestillinger. 'The Mad Hatter' er blant favoritt karakterene mine noen gang. Sammen med 'the Cheshire Cat' og 'the White Rabbit'. De er jo riv ruskende gale alle man i den boken der men de tre fanget interessen min. for ikke å glemme the White Knight og alle de fantastiske oppfinnelsene sine. Jeg vokste opp med denne fortellingen og hver gang jeg leser den finner jeg noe nytt spennende. Jeg kjenner meg igjen i de forskjellige karakterene utifra hvilken sinnsstemning jeg har der og da. Dere er kanskje uenige med meg når det gjelder hvor fantastisk denne boken virkelig er og det får bare være. For du skjønner akkurat når det gjelder denne fortellingen, slår jeg hardt ned på kritikk. Mest fordi jeg elsker den så sterkt som jeg gjør, men for all del feel free to state your mind!
Sett bort ifra vinterferien, gleder jeg meg til to filmer, som i min formening kommer til å være årets, om ikke tiårets filmer; Benjamin Button, som jeg har snakket om før på den forrige bloggen og Milk som jeg har holdt litt for meg selv. Herr. Button spilles av Brad Pitt, en skuespiller som jeg har begynt å få et fint forhold til. Ettersom han spiller i to av favoritt filmene mine, nemlig ''Meet Joe Black'' og ''Interview with a Vampire''. Filmen baserer seg på ''The Curious Case of Benjamin Button'' skrevet av F. Scott Fitzgerald (link til novellen) Det er en veldig søt historie om en gutt som blir født gammel og sakte blir yngre og yngre. Det er også en hjerteskjærende kjærlighets historie med en helt twisted tankegang om alderdom. Skulle ønske jeg kunne starte old and wrinkeled for så og die young. Om det hadde vært slik tror jeg ikke vi hadde vært like redde for å dø. Det er ikke kun uvissheten, men også det faktumet at mennesket råtner, for å si det rett fra leveren. Man dør ikke akkurat med stoltheten i god behold. Festet opp mot en maskin, avhengig av piller og gudene vet hva annet. Å dø er noe man gjøre alene og det er derfor jeg er redd for ljåen, men nå ble dette litt dystert.
Moving on... Milk er en slags biografi som omhandler Harvey Milk. Den første åpne homofile mannen som fikk en høy stilling i den offentlige administrasjonen i Amerika og det hele skjedde i år 1977 i San Franscico. Hvor han kjempet for de homofiles rettigheter. Etter valgt fikk han hundrevis av brev, et der det sto "I thank God, I have lived long enough to see my kind emerge from the shadows and join the human race." skrevet av en 68 år gammel lesbisk dame, men som vanlig fikk han også 'hatemail' slik som dette: "Maybe, just maybe, some of the more hostile in the district may take some potshots at you — we hope!!!" Året etter ble han skutt sammen med byens borgemester. The good always die young... Han ble trakasert og truet, men trodde på likhet for alle og lot det være drivkraften bak handlingene sine. Selv om flertallet var imot han, lot han det ikke være ett hinder. I filmen spilles han av Sean Penn, som er helt fantastisk. Enough said, punktum! Nå begynner det å blir ganske sent, men nå skjønner du kanskje hvorfor jeg har gledet meg sånn til februar. Merete signing off.
Fire and IceTror aldri jeg har vært så stresset som jeg var på fredag. Fant ut at jeg måtte ta THE teori prøve før 2 februar, dersom jeg ville ha mulighet til å ha 7 feil. Etter den datoen blir det redusert til 5 feil. Som om prøven ikke er vanskelig nok fra før. Det er så enkelt for Vegvesenet å ta hevn på oss dødelige gjennom den prøven. Jeg ser det for meg, de sitter i pausen sin og tenker: hvordan kan jeg ødelegge teen spirit idag. Så tegner de opp et lite "hjernekart", som læreren min liker å kalle det der en fjompenisse kommer på den geniale ideen om å tukle med kriteriene for bestått. Needless to say gikk meste parten av dagen med til å pugge for den stygge andungen. Målet er å ta den på onsdag. Om ikke det skjer, kan jeg like godt gå bak skjulet og ja... On a lighter note kommer det til å gå bra fordi positive tanker kommer langt her i verden. Det er nesten som å si Ja, nå skal jeg tenke bort krig. P.S. Før denne traumatiske nyheten avslørte seg, tegnet jeg dagens (fredagens) selvportrett. Så altfor passende, skulle nesten tro jeg var synsk.
Åh vent, sa jeg at jeg aldri før har vært så stresset som på fredagen? Det jeg mente å si var, jeg aldri har vært så stresset før idag. Blodtrykket har virkelig fått kjørt seg en tur i det siste. Idag skulle jeg møte opp på jobb kl. 8. Vet du hva som skjedde? Jeg sto ute i snøstormen en halvtime for så å måtte gå hjem igjen. Det er nesten 2 timer i snøen, håret mitt hadde isbiter i det (syntes det var så artig at det måtte deles) grunnen jeg var left out in the cold vet jeg ikke, men ingen svarte da jeg ringte. Jeg vet hva du tenker... Evil reincarnate! Det lille prosjektet mitt var i ferd med å dø, inntil Stine fra Hovseter fikk tak i sjefen hennes Stian, som kontaktet the mothership, som fant Itt, den nye sjefen min, som endelig hadde krabbet ut av hulen sin og dro på jobb. ICA it's a team effort! Don't you just love it. Når det gjelder lønnen min må jeg vente enda en måned til. Syntes dagen har vært relativt komisk og full av overraskelser.
I går hadde Magnar bursdag, YAAAY! 23 år and still kicking.
