Action is character

Da var det min tur til å blogge, etter utallige klager vel og merke. Hovedgrunnen har vært at bloggster ikke ville la meg 'logg on'. Holdt nesten på å lage en ny blogg. Den skulle hete: "Bloggsterwouldn'tletmyinsoImadeanewblogg.com' litt sweet revenge, men så fant jeg ut at 'It's not bloggster, it's me', med andre ord hadde jeg skrevet feil brukernavn. Sånt skjer når man er fjern og har et kilometer langt brukernavn. Merker at dette begynner å bli litt tørt, derfor tar jeg er brå sving akkurat her. Så hold på hatten og fasten you're seat belts. It's going to be a bumpy ride!

First on today's agenda er vel Jeppe. Endelig Endelig kom han ned fra Trondheim og da var det ikke annet å gjøre enn å leke med han, inntil han dro på tirsdagen. DØD OG FORDÆRVELSE! Ble vant til å ha han her nede, men vips så var han vekk. Så da sitter jeg på msn, atter en gang. "Like sand through the hour glass so are the days of our lives." On a brighter note så er det bare 9 dager til vinterferien. Som vil bestå av frihet, Jeppetid og Tinkatime, det blir bare ikke bedre enn det. Må si jeg gleder meg, det blir andre ferien jeg har hatt uten foreldre. Så bare det er grunn nok til å være spent, men jeg kommer til å se Jeppe igjen og det liker vi. har jeg sagt jeg gleder meg? Får også sett kusinene min, så det var på tide at jeg tok meg turen opp. Spesielt nå som jeg vil studere langt der oppe i nord. Fingers crossed. Tenker jeg vil søke medisin, kjemi, historie, engelsk, kunst og drama. Not nessesarily in that order. Må nok kutte litt ned på den listen der ja.
Sett bort ifra vinterferien, gleder jeg meg til to filmer, som i min formening kommer til å være årets, om ikke tiårets filmer; Benjamin Button, som jeg har snakket om før på den forrige bloggen og Milk som jeg har holdt litt for meg selv. Herr. Button spilles av Brad Pitt, en skuespiller som jeg har begynt å få et fint forhold til. Ettersom han spiller i to av favoritt filmene mine, nemlig ''Meet Joe Black'' og ''Interview with a Vampire''. Filmen baserer seg på ''The Curious Case of Benjamin Button'' skrevet av F. Scott Fitzgerald (link til novellen) Det er en veldig søt historie om en gutt som blir født gammel og sakte blir yngre og yngre. Det er også en hjerteskjærende kjærlighets historie med en helt twisted tankegang om alderdom. Skulle ønske jeg kunne starte old and wrinkeled for så og die young. Om det hadde vært slik tror jeg ikke vi hadde vært like redde for å dø. Det er ikke kun uvissheten, men også det faktumet at mennesket råtner, for å si det rett fra leveren. Man dør ikke akkurat med stoltheten i god behold. Festet opp mot en maskin, avhengig av piller og gudene vet hva annet. Å dø er noe man gjøre alene og det er derfor jeg er redd for ljåen, men nå ble dette litt dystert.

Moving on... Milk er en slags biografi som omhandler Harvey Milk. Den første åpne homofile mannen som fikk en høy stilling i den offentlige administrasjonen i Amerika og det hele skjedde i år 1977 i San Franscico. Hvor han kjempet for de homofiles rettigheter. Etter valgt fikk han hundrevis av brev, et der det sto "I thank God, I have lived long enough to see my kind emerge from the shadows and join the human race." skrevet av en 68 år gammel lesbisk dame, men som vanlig fikk han også 'hatemail' slik som dette: "Maybe, just maybe, some of the more hostile in the district may take some potshots at you — we hope!!!" Året etter ble han skutt sammen med byens borgemester. The good always die young... Han ble trakasert og truet, men trodde på likhet for alle og lot det være drivkraften bak handlingene sine. Selv om flertallet var imot han, lot han det ikke være ett hinder. I filmen spilles han av Sean Penn, som er helt fantastisk. Enough said, punktum! Nå begynner det å blir ganske sent, men nå skjønner du kanskje hvorfor jeg har gledet meg sånn til februar. Merete signing off.

“If a bullet should go through my head let that bullet go through every closet door.”

- Harvey Milk