The Penis-cals

25.01 Fredag
Dagen startet tidlig, altfor tidlig. Coachen kom og hentet meg 6.45 og da jeg så aldersgruppen som jeg skulle tidbringe de neste dagene med, ble jeg lettere overrasket. Det var nemlig ingen under 40. Selskapet jeg hadde booket med het tross alt Adventure tours... Det var en lettelse da det kom et par stykker senere, som var på min alder.

First stop var the Pinnicals, limestone formations i Numbung national park. Det er virkelig utrolig å tenke over at de tårnene ble lagd av forkalkninger som la seg rundt trærne fra den siste istiden. Ser man ut fra et utsiktspunkt litt høyere opp, er det en sterk kontrast mellom sandunene innen for pinnicles og sanden nærmere kysten og det er pga en høyere jerninnhold. Dessto mer rødlig sanden er dess mer jernoksid er i den. Noe vi kom til å erfare first hand i Karijini national park, men det kommer senere.

Det ser nesten ut som snø!

 Vi gikk en tur rundt og jeg ble kjent med briten Chris, og de to sveitserene Toby og Dominik. De var artig karer. Etter at vi hadde sett oss litt om fikk jeg lyst til å finne den beryktede penisformede pinnicle. Det er tross alt ingen grunn til å legge skjul på hvor rar jeg er. Chris var med på det hele og vi fikk et par gode bilder. Chris og jeg ble etterhvert veldig keene på å skaffe de mest absurde bildene og vi fikk mye moro ut av det.

EMU! Vi så den ikke men vi vet at det var det.

Jurien Bay. Just look at it. Beautiful!

Etter alle hadde gjort seg ferdig med Pinnicles, var det tid for sandaking i Jurien Bay. Ja. Sand. Aking. Aking ned en sanddune. Det var døds kult. Vi fikk ett par boggieboards litt wax for å få det til å gli, løp opp bakken og ned kom vi. Området vi akte var rett ved en strand, jeg tror ikke jeg har sett så klart vann før. hvit sand, turkis vann, lys blå himmel. Dette er virkelig paradiset. Det var tydelig fra dag en at dette kom til å bli den beste turen, menneskene var hyggelig og opplegget var bra.

It was "quite nice" som Chris sier. Det har blitt en slags målestokk for om noe er bra eller ikke. sier han quite nice etter en slurk vann er jeg inn for a treat, men er det bare nice, er det snakk om borwater. Etter turen langs westeren Australia er jeg ikke lenger like kresen om smaken på vannet, jeg har drukket brunt vann, varmt vann (Australia har ikke kaldt), grumsete vann, brokkvann, ferskvann, feil noen glipp saltvann. Så lenge noen andre drikker det først, klager jeg ikke. Høhø.

Vi skulle gjerne ha badet i Jurien Bay men det var ikke tid. Dette angret vi på da vi kom til Horrocks, målet for dagen. Jeg var blant de heldige som ble plukket ut til å lae middag, men før det hadde vi tid for en sjapp dukkert. Vi skulle tilbringe kvelden i et herberg som kun leies ut til WesternWposure. Det var god plass og fint der spesielt med tanke på den enorme uteterrassen. Havet utenfor derimot var ikke like vakkert som Jurien Bay, men som nordmann var det helt utrolig. Litt kjølig på starten men fremdeles varmere enn vannet om sommeren. Ettermiddag tok vi navnerunden fikk litt info angående neste dag og så på solnedgangen. En god start på turen.