Be thankful I don’t take it all.

Nå er jeg egentlig i Cairns, men siden jeg hverken har hatt internett tilgang eller telefor signal inntil nå, skal Merete late som om det ikke er dag 14 i Australia. Now lets turn back that clock.

siste dag i Sydney før jeg flyr tvers over til den andre siden av Australia, helt bort til Perth. Sto opp tidlig og spiste frokost på et fantastisk sted i Surry Hills, dyrt men verdt det. Australere vet hvordan å lage frokost; salat, egg og bacon. Det var så godt!

Gikk litt rundt i gatene og gikk til bake til hostelet. Jeg fikk levert bagasjen på King Storage, der de hadde det beste tilbudet jeg har hørt om: first month free! Jeg trenger jo bare lagerrom i en måned. sweet deal! Så istedenfor å betar $170, kom alt inkl. forsikring på $17.50.

På vei til lagerhuset stakk jeg innom boomarang school en butikk som selger og lærer bort kunsten å kaste en boomerang. Eieren var en herlig dame som forklarte at det var faren hennes som hadde startet bedriften i samarbeid med en Aboriginer. planen var at han skulle selge og han andre skulle lage, profits cut right down the middle. hun lærte meg også litt om aboriginerenes kultur ogen crash course i hvordan å holde/ kaste en boomerang. Etter det kom vi inn på at hun hadde en datter som levde for å reise, hun elsket skandinavere ( jeg var den første nordmannen hun hadde møtt) og mislikte tyske turister (de oppførte seg ofte ufint i butikken og mot hun og mannen hennes). Jeg tror gagu vi sto å preika i ei god time. Etter at dagen oppgave var fullført hadde jeg en drink kalt Imagine, som innholde midori, annanas ogvodka. Delicious. Skrev noen postkort (fikk ikke levert de før jeg var på flyplassen i Broome- epic fail...)

Stakk innom campus for å catch my barrings, og herlighet det er første gang jeg har brukt ordet awesom på riktig måte, en pause mellom awe og some. Du blir møtt med den mest utroligste byggningen som fører deg inn i en miniature park. Jeg forventet hele tiden å se Gandalf, eller Snape kjefte på Harry. Jeg tror jeg kommer til å like meg der. selv om det er litt for stort for at jeg trivdes med det første.

på vei tilbake til herberget så jeg skiltet "room for let, call Jim". So I called Jim, and let me tell you for $150 per fucking week that place was a shit hole. Det kan umulig å opplevde såpe i det 100 årene det har stått oppreist, nå hengende litt til siden. Bygget hadde ikke vinduer engang... Needless to say I bolted and never looked back. Jeg begynner å stresse litt med å finne et sted å bo. Det ordner seg, sier vi...

Siden det var siste kveld i sydney og med et sterkt behov for å sterilisere de indre organgene etter den skrekkelig affæren, gikk jeg til Scubar, baren ved siden YHA herberget. Hadde en grønn drink tidligere så nå var det på tide med en blå drink. Veldig greit å bare si til bartenderen en farge istedenfor å lese menyen. Satt meg ned å åpnet god boka. Du er ikke den eneste som stusser over at jeg tok med en bok til en bar, kort etter jeg hadde begynt å lese hører jeg en kar si; "Who brings a book to a bar?" I'm thinking I do, and there was a reason I didn't sit down at you're table after the first head-nod you gave me.. anyways there he was, and it was clear he wouldnot be removed. However after a couple og minutes and after the hole I have a guy back home, oh great I have a girl in france skit, conversation loosened up and he turned out to be a very interesting bloke. the kind that goes where ever thewind take him sort of guy. Atleast he turned into one after his best friend tradgicalyy died. Han arbeidet i diverse gruver, og sparte opp pengene sine slik at han kunne reise verden rundt. Artig kar.  Vi kom innpå hvor man kunne gå og hvor man burde holde seg unna  og Kings Cross er tydeligvis et stort NEI når mørket senker seg over byen. Hookers, and strippers, and drunks. Oh, My! Jeg fortalte han om en klubb jeg så i Kings Cross: the last laught comedy club og skjønte at jeg aldri ville kunne gå dit. Sad face.

Ah, but the story doesn't end there.etter mye "I will not take no for an answer" og "Just one beer" og "I'll make sure you get on that flight tomorrow". Now I'm thinking you're either gonna kill me or make me miss my flight. Jeg vil ikke dø og jeg vil hvertfall ikke gå glipp av flyet like vel dro vi bort dit. Why fuck lets call it loneliness, jeg sa ja til en øl og en øl ble det. Jeg angrer ikke det gran det viste seg at det kun var kommikkerer på lørdager, men vi tok en øl og eieren satt seg ned sammen med oss. Vi var foresten de eneste der. Det var kjempe gøy. Vi snakket om forhold og Norge og veiavgifter i Australia, hvilken by er best i Australia, kona til eieren, husleie, poletikk, musikk, Perth, Norge, skatt og alt som kan drepe meg i løpet av oppholdet mitt. Etterhvert gikk de tom for virkelig organismer og begynte å finne på de rareste kombinasjonene som drop bears. Bjørner som henger ned fra trær. Good times. Da de fikk høre hva jeg betalte i skatt hjemme, reiste eieren seg og gikk bort til stereoannlegget. "This song is dedicated to Merete, and her *blank*% taxes", ut fra høytaleren dundre "Let me tell you how it will be There's one for you, nineteen for me 'Cause I'm the taxman, yeah, I'm the taxman" Herlig kar, jeg kommer definitivt tilbake dit. Drakk opp ølen og jeg gikk hjem. Var hjemme før 12.00 ikke verst, better yet jeg rakk flyet mitt.

Det får holde for nå, imorgen skal jeg opp tidlig og høppe 11000 m ned fra en flyvenede metal eske. Mein Gut waz tenkte jeg!