Lick My Battery!

Kjemi. Eksamen. Fredag. Må. Lese. Orker. Ikke. Tenke. Mer. Vil. Ha. Fri.

On a happier note er jeg ferdig med matte eksamen. Det må være den enkleste eksamen jeg har hatt. Det er en utrolig følelse å kunne være så fornøyd med et fag. Greit nok har jeg fått gode karakter i matte før, men aldri har en eksamen vært så enkel at jeg ble ferdig innen den første timen. Jeg ble faktisk bekymret, jeg er jo ikke akkurat den skarpeste sjeen i skuffen.. Høhø. Jeg har så godt som alltid måtte sittet helt ut og knote med en eller annen oppgave. Who would have thunk!

Jeg får vel dytte hodet ned i kjemiboken igjen. Må jo benytte meg av sjansen nå som det ikke foregår sexual healing ved siden av meg. Jeg tror nemlig radar paret bor til høyre for sengen min, det er tross alt sement gulv over.

Nå ble jeg en smule av en smule av en murstein bekymret for at gulvet kom til å bryte sammen og knuse den siste livsgnisten ut av min skrøpelig kropp. Okei greit jeg ble ikke litt bekymret jeg ble veldig bekymret. Jeg er egentlig alltid veldig redd for at ting som er over meg vil løsne, you name it, falle og drepe meg. Rett på sak, six feet under, pushing up daisies, talking to the man on the other side of the telephone line.. Åh vent det blir litt vanskelig når man er knust og ligger under en sementblokk. Ikke snakke til meg om køyesenger engang, et knirk og jeg ber til gud om å få overleve natten. Jeg har ligget våken mang en natt på grunn av hyllene over sangen min, og med hyller mener jeg et skap på langs, ikke Miss. Baywatch, der snakker vi death by suffocation. Det er omtrent det eneste positive med å ha flyttet vekk fra barnerommet mitt. Akk ja... Sove på gulvet er ikke et godt alternativ heller med tanke på taklampen og strøm og gips og maling og loftet, herre min hatt loftet! Det er et mirakel jeg har overlevd i det hele tatt.

Har jeg forresten fortalt deg om kulen jeg fikk idag? You see one time at band camp... Det var vel mer på kjøkkenet, noen.. jeg nevner ikke navn hadde latt skapdøren over benken stå åpen så da jeg reiste meg stanget jeg hodet rett inn i faenskapen. Det er noe med skapdører og hodet mitt. Jeg tror de prøver å ta knekken på meg. Det første jeg tenkte, etter synet kom tilbake og tweety fløy sin vei, var: Hvis jeg har hjernrystelse slipper jeg å lese. Dessverre var det ikke så alvorlig.