slå meg en siste gang

jeg innså nettopp at jeg har nyttet på hit me baby one more time, helt siden jeg sto opp.
nå er det bare to timer, men når de er fylt med døgnfluen bedre kjent som britney spears istedenfor en mer effektiv oppramsing av livesykulser til embryonphyta er det lett å gå apeshitcrazyupthewall. for du vet at når den sangen først har snekket seg inn går den ikke ut før den har ødelagt deg på en oppriktig måte.
sangen er fengende, det er forsåvidt det som er problemet og jeg har ikke noe personig imot frøken spears,men jeg liker ikke den sangen. i det hele tatt.
og hvorfor vil hun bli slått hele tiden? den sangen har ingen mening!

jeg hørte forsåvidt en litt annerledes versjon av denen sangen og selv om den er litt slem må jeg si det strakk på smilebåndet, men den for vi heller ta muntlig.
apropos versjoner, så liker jeg travis sin version av sangen, selv om cover versjoner av hit me baby kun er bra på grunn av orginalen.

ÆH! nå må jeg tilbake til livsykluser.

Her er forsåvidt er lite postmodernistisk tolkning av hjernen min, som viser hvordan onsdagen kommer til å gå. Ja, det har lagd i paint. Alle bruker photoshop og avansert programmer, men jeg holder meg trofast til kjære paint. Fordi. Jeg vet at med årene så vil photoshop bli erstattet av noe bedre, men paint vil alltid være der.


Jeg føler den den gråsirklen med kunnskap ble litt for stor, men det er lov å håpe at man for spørsmål om hvorfor catcher in the rye er så essensiell eller forklar bakgrunnen til foreldrene til David Bowie.